Verden og jeg.

Verden fortsetter, jeg henger på i ett slep.Får med meg noe, beskytter meg mot annet.Trøtt i hodet, fjern i tanker.Mange ideer, ingen krefter.Sengen gir meg fortsatt de beste stundene,der kropp og hode kan hvile,fra alt som flyter forbi.Alt er i bevegelse. Verden flyter. Ord flyter.Planer flyter.Mine tanker kan også flyte. Men begrenset. Kan ikke tenke påalt en vil. Det må være en og en ting om gangen og med pause i mellom.Min kropp må også vente. Jeg kan ikke løp eller gå fort.Jeg kan ikke gå langt.Men jeg klarer nå å gå i trapp og klarer å gå litt inne i huset.Jeg henger meg fast via ett anker i senga.Her driver jeg ikke så fort med som de andre.De friske.Her kan min tid stoppe opp, her kan det gå så fort somjeg klarer med min kropp.Her er kan jeg leve.Jeg har vært ute i den store verden flere ganger nå oghar vendt meg til det igjen.Det føles ikke så rart lenger å kunne klare å gå innpå en butikk.Jeg føler at verden der ute er blitt til en litendel av meg igjen. Men soverommet eier meg fortsattmest.Det er her jeg lever. Det er det som er mitt anker.