Er sliten i hodet, men ikke trøtt. Blir holdt nede, men takler det ganske bra.
Etter å ha vært veldig syk,så blir det å kunne være noen timer oppe hver dag himmel i forhold.
Men hvem er jeg når jeg er oppe?
Er jeg den samme som før? Neppe.
Jeg er fortstatt preget av sykdom. Er aldri helt opplagt.
Jeg har vært den kreativ og oppfinsomme. Den som alltid visste råd og engasjert i det rundt meg.
Den siden har vært borte lenge. For å kunne være det, så må en ha overskudd.Overskudd er ett ord som ikke finnes hos meg. Men tålmodighet har jeg.
Jeg tåler og venter på at denne sykdommen en dag skal slippe meg fri. Den dagen kan også min familie slippe fri fra dette hjem preget av sykdom. Vi vil da være fri alle sammen.
Tiden går, ukene, månedene og årene går. Tiden går utrolig nok fort!
Min verden er såpass ensformig at alt er likt, tiden har ikke noeå henge seg fast i. Alt er en jevn strøm som krever evig tålmodighet.
Flott skrevet Tordenlill!
Takk for det Tornerose!