Livet er fylt av sorger og gleder.
En visste vel ikke dette som liten,hva en skulle kunne ha i vente. Det er noe som siger på med årene, den vissheten at det kan komme tøffere tider .Så tøffe tider som en ikke kunne forestille seg noen ganger når en står med begge bena midt oppi det.
Noen tragedier starter urimelig tidlig. Som hos små barn somlider av omsorgsvikt, sykdom eller fattigdom. De stakkars små barn som ikke kan verge seg. Eller ulykker som tar liv i ung alder eller sykdom som tar ett mors eller fars liv og ett lite barn mister en forelder. Mine barn vokser og trives, er friske og viltre. Det er min største glede. Det overskygger alt annet, selv min dårlige helse med ubehagkommer langt bak det.
Jeg ser det er ulykker og tragedier i de fleste hjem. Alle vil en dag komme bort i noe som gjør en trist og hjelpesløs. At en opplever at livet kan føles meningsløst. Spørsmålet er da hvor lenge du er i den verste fasen. Hvor lenge dveler en over sorgen?
Har hørt ett sitat en gang:Du kan la kråkene flyve over hodet ditt, men ikke la de ta bolig i ditt hår! Ett annet ett også:
Det kommer ikke an på hvordan du har det , men hvordan du tar det. Tror det er viktig å komme seg videre i livet uansett hvor mange hindere en må passere. Noen ganger må en ta styring over sine egne tanker og lede vei ut og opp.
Min gode venn sier: En flyter alltids opp igjen, og det er noe i det også.
Tiden leger sår og en vil da uansett om en stritter i mot selv kunne flyte opp litt etter litt.
Ååå dette var veldig fint skrevet Tordenlill! Kjenner meg rimelig igjen i de tankene der… Det som jeg synes er så flott er at du har så mye guts midt oppi alt til å ville “ut og opp”..
Men jammen er det godt å ikke vite på forhånd hvordan livet skal fare med en.. Det flotte med oss mennesker også er evnen til å kunne takle situasjoner der og da, selv om vi med hånden på hjerte aldri trodde det var mulig å overleve en tragdie eller sorg. Men livet viser oss gang på gang at når vi føler oss som svakest, er vi egentlig på det sterkeste;)
… sorgen og gleden de hører i sammen heter det i en sang. Og det er igrunnen sant.. Hadde vi ikke opplevd vanskelige dager ville vi aldri evnet å se de positive/gleden.. Det sier også at livet er komplekst, ikke kun en eviglang lykkerus, men også tyngre dager. Jammen er det ikke ganske spennende å leve!
Takk for koselig og gjennomtenkte ord, Tornerose!