Jeg kan ta solarium!

Jeg kan ta solarium!

Jeg kan ta solarium!

Jeg kan ta solarium, jubler hun!

Ganske så utrolig……for henne!

Hun kan ligge der og nyte varmen som brer seg over kroppen.

Nyte at kroppen får sol på seg.

Hun ligger der og føler ett blaff av ungdom.

En snev av at hun er fri fra alt det som hemmer seg.

At alt er mulig nå, tenker hun!
-Kan jeg ligge i ett solarium, så kan jeg snart mye mere!

Kan hun nyte en soltime, så har hun kommet langt.

Hun har også kunnet besøkt jobben sin igjen.

1,5 år skulle det gå før hun var i stand til å gå inn døren på sin gamle jobb.

I 1,5 år av sitt liv er hun blitt holdt inne i sitt hus, 1 år av de inne på soverommet uten lys og lyd.

1, 5 år med altfor liten tid med sine barn.

2 barn med en mor som ikke har kunnet kommuniser mer enn få setninger om gangen.

Men nå kjenner hun at det holder på å snu.

Det holder faktisk på å snu, jubler hun inni seg!!!

Det er ubegripelig og hun føler seg heldig.

En alvorlig syk M.E pasient er på vei tilbake til lyset.

Hun har til og med tatt solarium!

Med all den varme, lys og vind som bare ett solarium kan ha.

Hun kan snart leve igjen.

Hun klarer å kjenne forskjell på årstidene igjen.

Hun er heldig og det beste av alt er at dette er meg.

Det er jeg som får noen gode dager nå.

Det er jeg som kan føle at det snart er vår.

Det er jeg som kjenner at det spirer inni meg.

Noe er på gang.

Jeg begynner å ta form inni meg igjen, jeg er på vei ut.

Lyset som har gjort meg syk er nå helsebringende.

Jeg kan se konturer av meg i ett liv ta form.

Jeg er på vei tilbake.

Jeg kan leve!