Det er sen kveld.
Kroppen er trett og vil sove.
Men den bevisste delen av hjernen vil være våken.
Vil ikke sove.
Vil ikke gi slipp.
Vil kjenne på denne dagen litt til.
Lete etter flere tanker.
Kjenne på stillheten som omgir kvelden.
Kjenne på følelsene.
Dvele ved dem.
Nyte at huset står stille.
Alt er ro.
Bare tankene som seiler rundt i sin egen fart.
Jeg holder på kvelden så lenge som mulig.
Vil ikke gi slipp.
Men fornuften tar til slutt overhånd.
Den samme fornuften som vi bruker når vi forklarer
våre barn at nå er dagen slutt.
De må sove.
Være uthvilt til neste dag.
Nå må mamma’en også ta til fornuft og sove.
Jeg forstår deg, kvelden er gjerne nydelig stille! Barna sover, tempoet er rolig.. Jeg liker også det å tenke og fundere i sene nattetimer..Jeg får også en liten oppsving av energi rett før legging, kanskje er det det som heter overtrøtt. Men litt deilig er det lit kicket.. Håper du fikk sove godt i natt:) klem