Menneskets iboende grusomhet
2pm5upmFri, 02 May 2008 18:23:56 +00003, 2007 av tordenlill
Leste bort hos Valkyriana historien om “Padden” skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. En grusom historie som får en til å tenke over mennesket ondskap. Jeg blir trist når jeg leser den.
Jeg blir trist over hva menneskene kan få seg til å gjøre. Alll den urett, mishandling og terror som foregår til enhver tid.
Det er tydelig at mennesker like å ha makt.
Det foregår mye ondt og det er mange som ser på at det skjer. Vi har alle muligheter til å hjelpe noen eller å stå frem med våre synspunkter på hva vi mener er rett og galt. Hjelpe ett medmenneske, løfte blikket vårt opp og ut. Ta stilling til urettferdighet og gi en hjelpende hånd til de som trenger det.
Jeg har opp til flere ganger opplevd slosskamper på utesteder. Der har jeg sett at uskyldige har blitt slått til blods og sparket mens de ligger nede. Ingen reagerer. Folk flokker seg til rundt for å se, men det eneste som kommer ut av munnen deres om de sier noe er tilrop om mere.
Fatter det ikke. Jeg klarer ikke la være å blande meg inn. Selv om jeg er jente og fort blir kastet til side, så prøver jeg ihvertfall. Blir noen sparket i hodet mens de ligge rnede så jobber kroppen min av seg selv på instinkt. Noe sånt klarer jeg ikke å snu ryggen til. JEg har faktisk med hell antageligvis klart å stoppe en slik slosskamp. Jeg hang på ryggen til den som slo og sparket, som en igle som nektet å slippe taket.
Vet faktisk ikke om jeg hadde turt det nå med små barn hjemme. Tror nok jeg har blitt adskillig mere forsiktig med årene. Men jeg hadde nok på sterkeste oppfordret de som så på til å gripe inn. Hadde nok valgt meg ut en gutt som så litt sterk ut 
Godt å høre at det ikke er bare jeg som reagerer på slik vold.
Vet det kan være farlig å blande seg av og til, men vi kan i allefall tilkalle noen som kan gjøre noe! Kanskje vi skulle hatt en vannslange til å kjøle de ned med.!!
Tankevekkende og godt skrevet innlegg Tordenlill!
Jeg lærte da at en trenger ikke å være verken eldst, stor eller sterk sor å snakke rettferdighet.
Synes dette var så vakkert sagt. Du har så rett! Enhver sin stemme er viktig. Vi må ikke slutte å gripe inn når vi VET eller SER. Jeg holder fortsatt ved at det gode er sterkere enn det onde
Med fare for å bli beskyldt for egenreklame… Jeg vil gjerne få tipse deg om en liten post jeg har skrevet - ta gjerne en titt og se hva en bussjåfør kan oppleve.
http://bussemann.wordpress.com/2007/12/15/ville-du-grepet-inn/
Boggen: Ja, det kan være farlig å blande seg inn, det er sant.
Tornerose: Ja, viktig å tro at det gode er sterkere enn det onde. Det tror jeg det er.
Bussemann: Litt egenreklame på bloggen min er i aller høyeste grad lov. Bare koselig det
Har vært inne hos deg og lest, men får desverre ikke sett filmen p.g.a feil hos meg. Men ut i fra kommentarene du som blir lagt igjen og ut i fra det du skriver så er det ikke her vanskelig å se for seg mishandlingen av en buss-sjåfør.
Det er akkurat slike ting jeg mener når jeg er overrasket over at folk ikke hjelper til. Burde ikke det ligge i 1.hjelps registeret i sinnet til folk tro? Jeg mener, særlig når det står flere rundt. Han burde lett blitt overmannet om ti stykker kaster seg over han!!??
I en mørk bakgate der en truer en annen en med kniv eller annet våpen hadde jeg nok ikke kastet meg i mellom nei.
“Man skal ikke tåle så inderlig vel…”
Dessverre er det flere og flere som gjør det. Ikke av likegyldighet, men av frykt. Som i mine øyne er verre. Å la være å gripe inn i noe en vet er galt og urettferdig er så uendelig mye verre enn å ikke gripe inn fordi man ikke bryr seg; for da vet man jo tross alt ikke bedre. Nei, å ikke gripe inn pga feighet er ille, men jeg forstår likevel så veldig godt ‘hvorfor’… Det er slik verden er blitt. Sørgelig nok.
En venninne av meg sa en gang at når man først har kjent - virkelig kjent - på den utryggheten av å føle seg hjelpeløs og maktesløs, så er man forandret for alltid. Man vet at man ikke lenger er uovervinnelig. Man har fått kjenne på det å være ubetydelig. Og det gjør noe med en… Slike opplevelser unner jeg ingen!
Takk for et flott innlegg, Tordenlill!
Det er skummelt hovrdan vi mennesker egentlig kan være og hvor lett vi lukker øynene for det som skjer rundt oss, både mot mennesker og dyr.. Jeg håper og tror om meg selv at jeg ville grepet inn hadde jeg sett vold mot en uskyldig stakkar! Har gjort det på dyrs vegne ett par ganger og det føles godt etterpå!
Valkyrania: Tror venninnen din har helt rett!
Sisselkathrine: Ja, det føles godt å gjøre det som er rett
Har du også en blogg? Kommer ikke inn ved å trykke på navnet ditt…rart..
Det er rart, det er iallefall sisselkathrine.wordpress.com!
Ja, det er rart!
Navnet ditt står også i savrt skrift også slik at det ikke går an å bruke den som link. Er det bare her det skjer tro? Eller er det slik hos andre også ?
Er slik hos meg med noen personer enkelte ganger men ikke andre ganger. Snedig!
Ja, det er rart, men nå kommer jeg jo inn på siden din med linken du la ved