Tivoli, nei takk
9pm5upmFri, 09 May 2008 20:01:07 +00003, 2007 av tordenlill
Etter å ha vært for syk til å i det hele tatt nærme seg eller tenke tanken på tivoli så har jeg prøvd meg nå i dag.
Det er ikke noe sjakktrekk for en en som er M.E syk ihvertfall, og jeg vi vil tro at mange voksne ellers også synes det er slitsomt, eller?
Etter å ha blitt totalt bomabandert med alle mulig lyder i fra barnemunn til tivolieffekter, høy dunkende musikk og strenge voksne som prøver å holde orden på ungene så kapitulerte jeg. Om jeg hadde kunnet trykket på pauseknapp på alle slik at jeg kunne bevege meg mellom statuer av mennesker og stillestående barn i tivolivogner så kunne hjeg gått rundt og kikket.
I ro og fred, hehe.
MEn dette er ett rent mareritt for meg. Om jeg har kommet meg masse og klarer en del nå så fikk jeg merke nå at jeg er langt i fra frisk. Sanse inntrykkene blir for store og voldsomme.
Det blir lenge til jeg skal bevege meg på noe tivoli igjen 
Men det var herlig å se hvor barna koser seg før jeg ble kjørt hjem lenge før de andre var ferdige med runden.
Jeg husker hvor spennede jeg syntes at tivoli var før. Spesiellt som ungdom. Nysminket og våryre fniste vi oss rundt i gatene og kikket på gutta.
Det var spennede det!
Jeg tror aldri at tivoliet vil forsvinne noen gang. Det er evig moro for barn og ungdom. Og sikkert for noen voksne også
Å jeg er en gammel tivolielsker også. Vippebåt, loop, karuseller osv.. Når den var ferdig var det bare å løpe rundt å gjøre det igjen. så artig.. DEN GANG… føler med deg, finnes vel knapt en plass med flere inntrykk enn der. Synes du er tøff jeg som turde dra dit
Og ikke minst var dte nok verdt turen å se barna stråle av glede over alt det morsomme.
mmm begynte å tenke på sukkespinn, “klype tak i en bamse”-maskin, lukt fra popkorn, høy lugg og kjekke gutter. Radiobiler som dunker en i ryggen med et brak, eller jenta foran som spyr på vippebåten.. Minner på godt og vondt!
Jeg var en snartur på tivoli i fjor da vi hentet nevøene og niesene mine der. Det var et sånt omreisende tivoli, og de fikk meg med i det de kaller “spykoppene”. Minner meg om de gode gamle te-koppene men nå til dags ligner det ikke mye på te-kopper og det heter noe ganske annet.
Uansett, det var veldig mange år siden jeg hadde vært på tivoli, og jeg kjente jeg fikk nok etter kort stund. Så da det ble ropet “mere, mere mere”, holdt jeg kjeft, og håpet de som styrte, ikke hørte etter barnas rop. De gjorde ikke det, og jeg fikk stavret meg på føttene etter turen. Gikk bedre enn forventet, men det holdt i massevis med den ene turen.
Å huff a meg!
Det var fantastisk en gang i verden. Kjøre berg og dalbane med sju looper så man kom ned med stramma tannregulering. Eller kjenne det kile i magen så man hiksta og nesten ikke kunne stå.
Fantastisk at du klarte å ta en liten tur dit. Tivoli! Neste gang klarer du kanskje en karusell?
Dere er gale! Skikkelige karusellgærninger , jo!
JEg har nok bestandig vært litt pysete sånn, men kjørte bestandig den som kaltes “UFO”. Den som en gikk inn i som i en ufo og en fetstet seg fast stpående og en ble sugd opp mens karusellen gikk fort rundt. Mange syntes den var kjempeekkel, men den tålte jeg altså helt fint
Elsket tivoli før, nå kjenner jeg at jeg blir dårlig bare med tanken. Nesten 3 år med ufrivillig snurring gjør at det ikke er førstevalget av aktivitet. + lydnivået da. Men GUD så artig å se barn og ungdom kose seg på tivoli! Det er dem vel unt! :o)