Hvor mye vil en 5-åring huske av sin bursdag?
Jeg husker ikke kjempemye i fra min barndom, men en del.
5- årsdagen min husker jeg ikke.
Kanskje vil dagens barn huske mere ettersom vi filmer de og tar bilder i mye større grad en før?
Ved å se bildene jevnlig gjennom oppveksten så husker de mye mere kanskje?
Eller vil de kanskje bare tro de husker det så lenge de har sett bilder av det?
Ihvertfall, min 5 åring har hatt en minnesverdig bursdag i dag.
Om hun husker den i fremtiden eller ikke det vil vel kanskje bare tiden vise, men de gode minnene blir til tanker om en god barndom tror jeg ihvertfall.
12 barn har spist pølser, muffins, gelè, badet i basseng , hoppet på trampoline, hatt adjektivhistorie som stort sett omhandlet prump,fis, tiss og bæsj og lekt i tårnet i hagen, fisket godteripose gjennom vinduet og sittet i ring og åpnet pakker med flasketuten peker på prisippet. Den flasken peker på får gi sin pakke.
Min første bursdag som jeg husker er 7-årsdagen min. Da fikk jeg ett veldig fint smykke i gull. Gull som var smeltet om fra gammelt gull i fra foreldrene mine. Vi var på ferietur husker jeg akkurat på dagen min. Jeg var overveldet over gaven jeg fikk. Det er ett av mine kjæreste smykker den dag i dag.
Den neste er 10-årsdagen min som jeg husker godt av en eller annen grunn. Vi gikk/løp potetløp husker jeg med egg tror jeg og ikke potete, hehe. Og skje. Det gjalt å komme seg først frem uten å miste egget. Vi hadde også en slags dorulllek, der vi skulle surre hverandre fortest mulig inn som en mumie.
Så går det noen år igjen uten at jeg husker noen spesiell bursdag
Helt til jeg var ca 12-13 år. Det var virkelig varmt og vi fikk sykle på stranda og bade etter bursdagen min. Alene! Det var spennede:-)
Det hjelper nok absolutt med bilder, og at noe spesielt skjer, slik at man tenker tilbake på det.
Mitt første minne jeg kan tidsfeste er faktisk konfirmasjonen til tanten min. Da hadde jeg akkurat fylt ett år. Femårsdagen derimot er jeg ikke så sikker på.
Dette har jeg også lurt på.. om det forandres litt med teknologien i fh til å huske.. jeg husker nemlig minimalt. Kan ikke komme på en eneste bursdag nesten, iallefall ikke huske spesifikt hva jeg fylte den dagen vi drev med potetløp feks. Men så har jeg alltid vært dårlig på årstall også. Men husker opplevelser. Når jeg tenker etter så er jeg jammen usikker på om jeg tror jeg husker pga bilder, eller husker jeg faktisk det? hmmm…
Flott gjennomført bursdag med flotte leker! Håper om barnet ikke husker alt så at dette er opplevelser som føyer seg inn i opplevelsen av en god, trygg barndom;)
Super bursdagsfest! Og så fine minner.
Jeg tror mange forveksler bilder og fortellinger med egne minner av den faktiske begivenheten. Uansett så blir bildene og fortellingene en del av minnene de også.
Jeg husker ikke så mye fra spesielle dager. Jeg husker ting som en tur på trehjulssykkel med kjempe-yes i hånda, ned en bratt, lang bakke til brygga for å møte Morfar. Da var jeg tre. Fra den sommeren husker jeg også en sinna Oldemormor som først sa vi kunne spise plommer i hagen hennes men glemte det igjen i neste sekund og trodde vi var lømler på slang. Eller en sykketur med Farfar – den var visstnok på 7-årsdagen min, men jeg husker ikke gaver eller kaker, bare turen.
Aller mest er mine minner om stemninger og følelser. Og mest gode. Jeg føler meg veldig heldig
Jeg tror glamaalhambra har rett. Selv vokste jeg opp med en ivrig filmende far, og har film av meg selv som bitte liten og oppover. Jeg har sett dem mange ganger (yndlingsfilmen i barndommen å se seg selv som liten!) og fått fortellingen rundt (det var stumfilm så klart! jeg er gammel!). Jeg “vet” derfor hva som skjedde og hvem/hva som var der. Men jeg tror ikke jeg husker det – derimot kan jeg huske små glimt av andre ting, en lukt, en stemning, noe som er litt udefinerbart fra jeg var nokså liten. Vi flyttet da jeg var 5, det husker jeg. Før det er det små glimt av “noe”, også masse film og bilder jeg “husker”!
Men jeg tror ikke det spiller så stor rolle. Hva man husker er en ting – men opplevelsen av å bli verdsatt, være i sentrum, være elsket – den legger seg som en base for selvtillitt og tro på seg selv og verden.
Om datteren din glemmer alt hva fem års dagen gav henne så ligger den biten igjen, helt garantert. Og det er viktig!