Formen min er stadig vekk stigende. Jeg er mere om mere oppe. Tåler mere og mere.
Det er fantastisk!
Og ubegripelig!
Hvor fort en venner seg til ett bedre liv. I begynnelsen da livet var til å leve med i små doser så gledet jeg meg over det hvert sekund. Det var så stort. Så stort at det ikke kunne forbigåes uten å glede seg stort over det. For hvert skritt, for hver dag jeg kunne være litt oppe, for hver dag jeg klarte å le, for hver dag jeg kunne si natta til barna, for hver gang jeg kunne gå inn i en matbutikk, for hver gang jeg kunne lese en bok for barna eller synge med de.
Jeg klarte nesten ikke å bare gjøre noe uten å synes jeg var heldig. Nå har jeg vært syå mye heldig at jeg neste glemmer hvor heldig jeg er. Jeg er blitt blasert 
Men det går aldri en dag uten at jeg tenker på det.
Jeg er ikke blandt de sengeliggende ME’ere lenger. Jeg er oppegående halve dagen og kan føle meg symptomfri mange timer i strekk om jeg tar det med ro.
Jeg har nettop vært på ferie nå med hele familen. Det har gått strålende.
Jeg har hatt en dårlig dag i dag, men det er fordi jeg lagde en krakk i går. Ja , en krakk som jeg sagde med stikksag og skrudde sammen med drill.
Det er det mest energikrevende jobben jeg har gjort på 2 år. Det er en seier! Ett bevis på at jeg begynner å bli i stand til å skape noe i mine omgivelser igjen og ett bevis på at jeg er blitt så uendelig mye bedre av M.E’n.
En koselig krakk som jeg kan sitte på når jeg ser på blostrene mine som står ved en dam der jeg har fisker og fontene:-)
Kan tro jeg koser meg der.
Men som sagt, det ble i overkant stritt for meg. Det verker i hele kroppen og jeg er svak i musklene.
Men krakken har jeg til evig tid og smertene forsvinner kanskje allerede i morgen (om jeg er heldig).
Håper alle som er innom her en god sommer
“Men krakken har jeg til evig tid og smertene forsvinner kanskje allerede i morgen (om jeg er heldig).”
Herlig innstilling! Positiv og koselig post å lese.
Lykke til videre med all fremgang!
Takk, Ulme
Sånt er kjekt å lese!
Kjenner meg igjen i det at man blir vant til å ha det bedre. Når jeg ser tilbake på hvor dårlig jeg var en stund, så føler det ikke som ekte minner. Mer som noe jeg har sett på tv, eller en drøm jeg sånn hallveis husker. Samtidig er det vanskelig å huske hvordan jeg var da jeg var helt frisk også, det er også litt fjernt. Men det er fint med sykdommer hvor det går fremover, det er nok av dem man bare blir verre og verre av. Sånn sett er vi heldige.
Krysser fingrene for at du er klar for å nyte krakken smertefri i morgen
Ja, litt som om det ikke har hendt en selv. Rart det der.
Men bra i grunn. Selv om det har føltes som en fødsel som har vart i 2 år uten stopp, så blekes minnene. Slik er det jo med virkelig fødsler også. Det var vondt, men hvor vondt er det vasnkelig å fatte eller huske.
Å gå å gråte over det som har vært vondt hver dag etterpå, blir det jo lite liv av. Dumt å påføre seg større sorg enn nødvendig. Minnene er der for bestandig, men en trenger ikke å dyrke dem selv om en innimellom trenger å snakke om det som har hendt. Det er min livshistorie som er blitt skrevet slik, det vil alltid være med meg og være en del av meg.
Ingenting blir helt som før etter å ha levd som en død i mange måneder.
Satser på å nyte krakken i morgen!
Det er jo til og med meldt fint vær om en skal tro Yr.no
Jippi!
Kanskje er det sånn:
Når fryd og lykke kommer i sjeldne enkeltstående prikker er det mye tid imellom til å glede seg og tenke på hvor fantastisk heldig man er. Klarer man mer så har en mindre tom tid til å kjenne på det mellom hver prikk av lykke. Men kjenne på det tror jeg alltid vi kommer til å gjøre. Det er en av de gode tingene som følger med MEn.
Håper du har en god natt, og våkner til en god mandag
Jeg tror du har helt rett Glama!
Det er slik det er:-)
Ønsker deg en god natt også
Jeg er så fantastisk gla på dine vegne!!!
Du stråler virkelig for tiden du!!!
Håper det bare fortsetter… så du kan snekre bord til krakken din..
Oj! Lykkelig lesning! Unner deg det så veldig mye! Kose deg på krakken i SommerSola! Stooor KleM
Kjære deg. Det er så godt å se at du har det bedre. Håper at det varer leeenge. Vi er nok like på flere måter du og jeg. Vi gleder oss når smertene forsvinner og vi er i stand til å ha det bra. Jeg kan vel ikke akkurat si at vi er heldige
, men vi har vel lært oss å telle de lykkelige timene. Selv har jeg det ganske bra i varmen. Deilig. Fortsatt god sommer. Tusen takk for hyggelig kommentar igjen.
Hilsen Grethe
Bare et par dager etter at jeg var ute av senga tok jeg alt for gitt. Jeg må stoppe meg selv gang på gang og si at dette her er jo utrolig. Og ja, det har vært som en fødsel, en uendelig smertefull fødsel som jeg var redd aldri skulle ta slutt. Og som ikke hadde et barn som “premie”, bare uvisshet.
Jeg har kost meg på krakken flere kvelder nå. På dagen så er det jo uhorvelig varmt! For varmt til å være ute på terrassen ihvertfall.
Så glad du også er oppe av senga, Beate:-)
Aldri skal det bli så ille igjen!
God sommer til dere alle:-)
Det er deilig om kvelden.
Vi har fått oss ny lykt, og koser oss på verandaen.
God sommer videre
Så godt å høre! Krysser fingre for at du får være så bra, og at det går rett vei fremover
Lykt, ja! Det gjør susen. Det blir så koselig med ett lys.
Ett pledd også om det blir litt for rått utpå kvelden.
Høres koselig ut:-)
——–
Håper det jeg også, Rosa, at dette bare fortsetter. Håper dine dager også blir bedre etterhvert. Det fortjener du så inderlig.