Glama skriver så bra om barndomsminnene sine. Jeg er imponert over alle detaljene hun husker.
Jeg skavtt da hun nevnte “Den vita stenen”. En svensk film som jeg tror jeg så på kino. Eller om jeg så den på TV, jeg husker ikke.
Men jeg husker filmen meget godt! Om ikke akkurat hele innholdet så ihvertfall spenningen, fargene, stenen, stakittgjerdet, sommeren, følelsen og innlevelsen.
Dette er nok den beste barnefilmen jeg har sett. Like spennede som boka “Tom i villmarken”
Vet ikke hvorfor denne fasinerte meg slik. Men den gjorde såpass inntrykk at jeg husker den godt enda.
Kanskej fordi jeg kunne identifisere meg med rolleinnehaveren da vi sannsyligvis var på samme alder.
Kanskje jeg burde se den igjen? Jeg har tatt ett raskt søk for å se om den er mulig å få tak i. Fant den ikke.
Men ser at den har gått på TV i 1995 som serie.
Kanskje hadde jeg blitt skuffet om jeg så den igjen?
Jeg hadde en sten som var hvit, en sten som jeg fant rett etter at jeg så denne filmen. Den var nesten identisk.
Det er den mykeste stenen jeg har hatt. Om jeg hadde den i hånden så den ble varm, så ble den så myk som den mykeste barnehud.
Jeg hadde den med meg mye og jeg tror jeg til tider fant styrke i den stenen.
Jeg hadde den i mange år. Også som voksen fra sted til sted, men nå er det mange år siden jeg har sett den.
Savner den i grunn. Fordi den var så viktig for meg da. Ett skikkelig barndomsminne.
Hva handlet den om tro? Jeg tror den handlet om en pakt?
Spennede var den ihvertfall.
Her er det hvite stakittgjerdet. Har alltid ønsket meg ett slikt ett etter denne filmen, ubevisst, men vet det nå, det var her jeg så ett slikt gjerde som jeg har lagt merke til først.
Hele filmen var herlig sommerlig, med ett litt dust bilde.
Kanskje jeg bør se den igjen?
Den hvite stenen er fra 1973.
Regien er ved Göran Graffman.
Basert på en bok av Gunnel Linde fra 1964
EDIT: Her kommer en liten smakebit:
Jeg hadde også en hvit sten, en nesten helt lik din og Fias. Som jeg holdt akkurat som Fia. Jeg ønsket meg også et hvitt stakitt – og en hvit benk, og sånne sko, og kjolen. Det er noe magisk med den serien tror jeg. Musikken og åpningsbildene (som jeg fant på Youtube) tar meg med rett tilbake til sommeren med Fia og Hampus.
Ja, da fant også jeg veien til en liten smakebit på tou tube.
http://www.youtube.com/watch?v=XSpKO3gCHlY&feature=related
det spørs om dette ikke er en film jeg får se igjen en gang, kanskje med mine barn?
Men fallhøyden er ganske stor for at det ikke blir så spennede for dem som for meg . Dagens barnefilmer og barnetv ligner ikke på det vi så.
Men tjekkiske filmen om Askepott, den liker de veldig godt. Nesten like mye som mammaen sin
Jeg husker ingenting av innholdet, men det kiler i magen hver gang jeg ser tittelen. Og ja, jeg hadde også en hvit sten. Og endatil en svensk sommerferievenninne den sommeren.
Var det ikke en tv-serie over flere episoder? Tror faktisk at den har gått i reprise på SVT denne sommeren. Har sett den på programmet i avisa, men har ikke husket på det når den går. Så har ikke fått det med. :-/
He he, du husker ikke noe av innholdet, men det kiler i magen hver gang du ser tittelen
Det er noe merkelige greier, men slik er det for meg også.
Det var nok aller mest sannsynlig en TVserie over flere episoder. Jeg husker ikke faktisk
Trodde kanskej jeg så den på kino.
Vi får tipse hverandre om den kommer på NRK igjen:-)
Det er en serie. Jeg så en episode for noen år siden, og jeg ble ikke skuffet. Tror det blir som med Emil og Pippi – den holder seg godt. I allefall for en mimrer som meg
Det høres lovende ut!
Da trenger jeg ikke å være redd for det
[...] Den har jeg blitt minnet på av Glama og Tordenlill. “Den vita stenen” var verdens mest spennende serie da vi var [...]