Da jeg gikk på ungdosmkolen (kremt, som forøvrig ikke er lenge siden *host*), så leste vi en novelle som jeg ikke husker navnet på eller hvem som har skrevet den.
Men jeg husker innholdet, delevis. Jeg innser at det kan bli vanskelig å spore en novelle med så lite fakta, men jeg prøver.
Det var en landsby/by med innbyggere som levde lykkelig. Det var bare ett problem, ett ganske stort ett i grunn, men som det ikke ble snakket så mye om.
For å komme til stranden b.la og jeg tror det var butikker også, så måtte en gjennom en tunnel. I den tunnelen var slik at den plutselig uten forvarsel sugde opp en bil og den ble borte. Ingen visste hva som skjedde, men passasjerene og bilen var det ingen som så igjen.
Dette forhindret ikke innbyggerene i denne byen å benytte seg av tunnelen for å komme seg til den andre siden. Kanskje ikke rart om det var den eneste måten å skaffe mat på.
Her reiser altså familer, ungdommer, eldre, enslige, ja alle igjennom, selv med den vissheten om at de kan forsvinne.
Jeg husker denne novellen godt fordi jeg kunne ikke fatte at de ikke var redde de som kjørte igjennom.
I voksen aldre så ser jeg jo at dette ligner de største veien i Norge der vi kjører i stor fart i fra A-Å , uten å være redde for å dø.
Dette til tross for at det skjer ulykker stadig vekk rett foran nesen vår. Ulykker med bilbergingsbiler,sykebiler, brannvesen og likbil. Jeg stod i en slik kø som blir på etter en slik grusom ulykke, på E6 i 2 timer etter en dødsulykke forrige uke.
Det er ekkelt. Det er grusomt. Og det er fasinerende hvor fort vi glemmer det.
Noen som har lest denne novellen som husker hvem som har skrevet den og hva den heter?
Tenker du tenker på “Det er en tunnel i din framtid” av Alice Glaser. På norsk finnes den i antologien “Tider skal komme”. På engelsk heter den “The Tunnel Ahead” og finnes blant annet i en antologi som heter Urban Horrors.
oi, den hørtes spennende ut! *vil også lese*
Det ser jammen ut som om du fant den, Anja!!!
Godt gjort!
Hvis en går inn på denne linken:
http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A2=ind0705&L=REFERANSE&P=2759
så finner en en liten beskrivelse av novellen.
De ble altså gasset ihjel de uheldige, og tiltaklet ble satt i gang fordi jorden var overbefolket.
Det kan stemme dette.
Finner ikke noe mere om den på nettet på norsk.
Tusen takk, Anja:-)
Den finnes nok på biblioteket.
Chanel: Få høre hva du synes etter å ha lest den:-)
Denne husker jeg også. Jeg har så langt truffet 2 mennesker som også har lest den, -og heller ikke har klart å glemme den.
Jeg tror faktisk jeg leste den i Det Beste i min pure ungdom, og den gjorde et sterkt inntrykk!
Britt Åse:
Samme her! Jeg har heller ikke møtt noen som har lest den før.
Morsomt at du også har lest den og at den gjorde sterkt inntrykk på deg også.
Greit å vite at det ikke er en håpløs novelle som ingen husker fordi den bare var søppel
Heisann Søta!
Ser faktisk ut til at det er flere som husker disse novellene fra skolebøkene. Fant en tråd om det som kanskje kan være morsom? kanskje det er andre der som du også husker? Jeg husker både denne med tunellen og den med “å drepe et barn”. Du kan jo se på linken:
http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=28056
Takk for linken, angel!
Der er det flere som husker den.
Og de trekker også frem novellen: “At døda ett barn”
Den husker jeg også vagt.
Der hendte det grusomme først og så ble vi tatt med tilbake i tid og frem mot hendelsen.
Uff..å skade andre i bilulykker må være grusomt
Jeg har nesten kjørt over en 3 -åring en gang jeg, som var ute og syklet alene.
Hun kom rett over veien fra en privet grusvei, med bakke ned mot den asfalterte veien der jeg kjørte. Jeg kom vel i 40-50 km/t og klarte så vidt å stoppe i tide.
Men sykkelen fremhjulet på sykkelen hennes ble krøllet.
Jeg var 18 år og hadde nesten akkurat fått førerkortet.
Den historien blir bare verre og verre for hvert år som går. Hvor helsige vi var da er nesten umulig å forstå.
Jeg kjørte dette barnet hjem og banket på.
Moren åpnet ikke, men datteren gikk inn. Hun kom ut igjen alene og sa at mamma sov og ikke ville vekkes!!!!!!!!!!
Jeg ba henne om å si at det var ei som måtte snakke med henne.
Moren kom da ut og jeg fortalte hva som hadde skjedd.
Hun brydde seg knapt. Uff.
Har tenkt mye på dette i ettertid.
Oj, en sterk historie fra virkeligheten oppi alt novellestyret! Det må være helt forferdelig å kjøre på å drepe en unge. Mange situasjoner er jo sjåføren så å si helt uskyldig i. Feks når barn aker ned bakker som går rett over hovedveien. Det må bare være helt jævli og ødelegge mye i resten av livet.
Er glad det gikk bra den gangen for deg. Men trist å tenke på at moren brydde seg så lite…tenk 3 år og ute alene mens moren sov da…uffe…
Jeg minnes historien veldig vagt, må ha lest den da jeg gikk på barne- eller ungdomsskolen, tror jeg. På den tiden vet jeg i hvert fall at jeg stadig var på biblioteket og lånte en del sci-fi novellesamlinger. Skrekkelige historier på mange måter, men innmari interessante også.
Og jeg skjønner at den episoden der du nesten kjørte ned treåringen må ha vært forferdelig for deg! (Jeg holdt på å kjøre ned ei dame på sykkel da jeg tok kjøretimer, og det gjorde at jeg ikke turte kjøre mer på mange år.) Enda verre blir det når du forteller hvordan moren overlot barnet til seg selv for å sove… Fy søren, sånt er ille!
Ikke akkurat noe man klarer viske ut av minnet etterpå…
Så du har også lest den, ja!
Lurer på om den finnes på nett. Lite trolig kanskje.
Oi, å kjøre nesetn kjøre ned en dame når du holdt på å ta kjøretimer måtte være grusomt.
En blir ikke veldig trygg etter en slik hendelse.
Jeg husker denne novellen med tunnellen kjempegodt! Vi leste den på ungdomsskolen og den gjorde sterkt inntrykk på meg.
Morsomt at så mange husker denne novellen.
Den brukes kanskje i skolen enda?
Ja, den brukes i skolen enda. Vi har akkurat lest den nå, og har fått i oppdrag å analysere teksten..