Jo det var selfølgelig pus.
Hun kom inn kjellervinduet og gikk luskende opp trappen.
Vi hadde mange spørsmål, men hun kom uten ord. Ikke ett hint eller en enste stavelse.
Ikke en enste historie av det hun har opplevd kunne hun fortelle.
Hvor har du vært pus og hva har du opplevd?
Det eneste vi kan skjønne på henne er at noe har skjedd som ikke har vært helt bra. Hun er redd og engstelig for den minste lyd og bevegelse.
Om det kommer en brå lyd eller noe kommer fort innpå henne bakfra så kaster hun seg rundt og freser eller løper vekk med ørene bakover.
Stakkars pus, men nå er hun hjemme igjen og jeg håper hun har lært at hun må passe bedre på. Å ikke gå for langt unna hjemmet sitt er nok lurt.
Men det får jeg jo ikke fortalt henne.
Hva bra!! Da kan jeg si GOD HELG
Stakkars liten… ikke greit å være liten kattepus. Men så godt hun kom hjem igjen, det må være en lettelse!
*klem*
God hellg til deg også Randi
Ja, det er godt å ha henne hjemme igjen, Lothiane.
Håper hun vet å innfinne seg i nærheten her fra nå av
Jeg tenker det var noen som var lykkelige da hun kom hjem. Ser at hun var redd. Det kan vel hende at noen ikke har vært helt snille med henne. Håper hun har roet seg nå.
Du beskriver hjemkomsten på en veldig fin og levende måte. Jeg ser situasjonen for meg. Hilsen Grethe