Kan jeg la være å prøve LP etter dette innlegget hos Eskil eller dette hos Beate.
Dette er to personer som har vært svært syke av M.E som opplever nå stor bedring med LP.
Kan jeg la være etter å hørt om mange fler fra før som har blitt mye bedre?
Kan jeg la være for min egen del og familiens?
Kan jeg la en sjangse til å få igjen livet mitt forsvinne?
Selv etter å ha vært sengeliggende i nesten 2 år og er på bedringens vei, er mye oppe av senga hver dag, og tror at jeg kommer til å bli friskere og friskere for hver månded, har jeg noen grunn til å la være å prøve?
Annet enn at jeg taper en del penger om det ikke virker?
Jeg er fortsatt skeptisk, men det var sikkert de på forhånd også. Eskil har skrevet litt om det her.
Jeg vet hva som holder meg igjen. Det er det at jeg kan ikke fatte at det er mulig å bli frisk av M.E ved mental trening. At en kan kunne klare å holde en så sterk fysisk sykdom i sjakk med tankene. At blodtrykket kan stabilisere seg, leververdiene likeså, pulsen normaliseres, hjerterytmeforstyrrelser rettes opp igjen, utmattelsen bli borte, muskelsvakheten opphøre, lyd og syns forstyrrelser bli normale, søvnprobelmer rettes opp, opptaket i tarmen bedres, betennelsene i musklene forsvinne, trykket i hodet bli borte, presset bak øynene og kvalmen forsvinne, ph-balansen i kroppen som er skjev, normaliseres.
Det er ubegripelig.
Men om kroppen min til enhvertid produserer for mye adrenalin, så vil den jo tilslutt nesten bli forgiftet av sitt eget adrenalin.
Jeg skjønner etter å ha lest hva en overproduskjon av adrenalin kan gjøre med en kropp over tid( alt blod går til den midtre delen av kroppen, hender og føtter bli kalde, magen stopper opp, kroppen går i forsvarsposisjon mot noe “farlig”, hjertetfrekvensen øker osv.), og jeg skjønner at om dette vedvarer i uker og måneder så kan kroppen totalkollapse.
Om jeg med en liten del av meg tror at jeg med tankens kraft kan stoppe denne adrenalinproduksjonen og tror at ME er en overproduskjon av adrenalin, da burde jeg vel snart kaste skeptikeren i meg litt til side og gi det en sjangs. Selv om jeg vet av noen også som ikke har opplevd noen bedring i det hele tatt. Og noen som har opplevd bedring en stund, for så å falle tilbake.
Jeg synes også det er rådyrt å betale 15.000 kroner for ett kurs som varer 12t over 3 dager , men blir en en del bedre så er det jo verdt det.
Jeg har også vært redd for å prøve det og bli verre av reisen eller kurset. Men siden formen min nå er steget betrakelig det siste halvåret og mye bare den siste måndeden, så vet jeg at jeg ikke blir sykere av reisen eller kurset.
Det er også 5 nyutdannede Lp-coacher i Norge nå som tar imot kunder i fra høsten, så reisen trenger ikke bli så lang.
Jeg kjenner at jeg er nærmere enn noen gang for å gi det en sjangs.
Mannen min og jeg hadde et bilde på ME før LP, det var slik: Kroppen er som en firehjulsrekker som har kjørt seg fast i et leirhøl i en grøftekant. Hva skal til for å få den på veien igjen? Svaret vi fant var at det var å få en plankebit under_ett_ av hjulene. Eller vente på tørke og at leiren ble hard.
Tidligere har vi jo også sett at folk kan bli bra av ME på forskjellige måter, selv om få ting har virket på mange mennesker, slik som LP. Det var bare å finne en planke som kunne ligge under ett av hjuelene, så ville bilen klare resten sjøl. For min del var LP en slik planke.
Vi tenker tydeligvis mye på det samme for tiden Tordenlill
Jeg har vært kjempeskeptisk til LP helt siden jeg fikk ME og hørte om det, og det er fortsatt mye skepsis i meg, men som du sier: Kan jeg la være å prøve?
Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre enda, jeg skulle ønske at jeg kunne samle både Beate, Esquil, Parker og et par-tre andre av disse coachene til en skikkelig utspørringsrunde….
Skjønner også tankene dine her. Har vært veldig skeptisk og vet ikke helt hva jeg skal tro og mene. Ikke at jeg ikke tror på Beate og Esquil, det gjelder mer det jeg har hørt om LP som gjør meg skeptisk.
Uansett, jeg har prøvd så mye, det har kosta meg masse… både av krefter og av penger. Jeg har uansett ikke 20.000 å bla opp, så jeg kommer nok til å sitte på gjerdet og vente til jeg hører mer. Er også spent på hvordan det går med de som blir bra, sånn over tid.
Jeg har jo også hørt fra de som det ikke har funka på… og jeg orker ikke ta en sånn skuffelse til. I og med at jeg er så skeptisk, ville jeg vel ikke en gang slippe til på kurset.
Jeg har det litt som deg også Lothiane – jeg orker ikke ta den skuffelsen hvis det ikke hjelper på meg, og jeg er redd for at jeg er for skeptisk til å være kandidat for LP… men jeg VIL jo prøve noe som hjelper også!
Skeptisisme er helt greit. Men man må kunne legge det til side de tre dagene kurset varer. Tror mange av oss var skeptiske før vi prøvde, også couchene selv. Som Heather Thomas her: http://www.definitivechange.co.uk/page2.htm
Jeg var super skeptisk, men så tenkte jeg at jeg har ikke så mye å tape. Mer å vinne enn å tape kom jeg frem til. Prisen det kostet synes ikke jeg er så avskrekkene dyr i forhold til mange andre ting jeg har prøvd.
Det at jeg har sakte men sikkert blitt bedre og bedre de siste 7 mnd har for min del vært verdt hver eneste krone.Erling og jeg tok det som en ferietur om det virket eller ei. Vi prøvde å tenke slik og da ble det ikke så ille og fallhøyden mindre hvis det ikke virket.
Når de forteller på kurset så blir alt veldig logisk og da er det ikke så mye “humbug” som man kanskje tenkte før man reiste + at mange slagpasienter som er lamme har blitt bedre av noe lignende når det gjelder mental trening. Når jeg leste det et helt annet sted enn hos Parker så bestemte jeg meg for å prøve – og jeg angrer ikke enda
Det er fryktelig mye penger for min del, dermed er det litt i det blå uansett… i hvert fall enn så lenge. Muligens ikke avskrekkende dyrt i forhold til andre ting – men… mye penger for min lommebok.
Det med å få en skuffelse til på toppen av de andre er nok det som holder meg mest igjen. Det er nå tross alt ganske mange det ikke virker på og jeg har ingen garanti for at jeg er så heldig at det funker.
Heisann! Søsteren min har nettopp vært på LP-kurs i London. Hun har hatt ME i over to år nå (hun også). Og har sittet i rullestol i lang tid pga sykdommen. Det tok en god stund før hun bestemte seg for å gi kurset en sjanse. Hun (og vi) har vært veldig skeptisk til det. Og har tenkt akkurat det samme som deg. Hvordan kan dette “mental trening” hjelpe på en slik sykdom. Det er jo ingen psykologisk sykdom. Hun er nå bedre enn noen gang og anser seg selv som frisk! De sa på kurset at han hadde begynt på denne prosessen av seg selv for en god stund siden. Hun holder på å fortelle det videre til oss nå slik at vi også kan vite hva det er.
Jeg forstår fortsatt ikke helt enda hvordan det kan hjelpe. Men det er nok fordi jeg ikke vet så altfor mye om det. Det er visst veldig vanskelig å forklare det de lærer på dette kurset med få ord. Men ihvertfall så har hun gått god for det (hun som var den største skeptikeren av alle oss). Så da tror jeg det må være noe i det. Pluss at flere som jeg kjenner har fått hjelp av det. Jeg tror søsteren min betalte rundt 7000kr. Også mener jeg å ha hørt at slike kurs også skal holdes i Norge snart. Lykke til med valget!
Takk for at dere deler deres erfaringer og tanker rundt LP.
Jeg får gå i grubleboksen
[...] Kan jeg la være å prøve LP? Kan jeg la være å prøve LP etter dette innlegget hos Eskil eller dette hos Beate. Dette er to personer som har vært [...] [...]
Det har vert et press for å prøve både dette og andre ting. Mye krefter går med til å forklare, forsvare -som vanlig. Har tenkt litt som deg, og kom til et punkt nå hvor jeg ville se nærmere på det, kansje jeg skulle prøve. Kommer meg ikke til noe sånt, men når andre får noen hjem, så kansje jeg også..
Men selv om jeg la all “godvilje” til, når jeg så på “kriteriene”, så ser jeg at det er umulig for øyeblikket, jeg hadde ikke fått bli med, og føler det “skurrer” med kriterine de setter. Jeg tror dette fungerer for mange, og kansje det hadde fungert på meg, men.. Mange som ikke blir bra, mange som blir dårlige igjen. Det er mye penger ut med for usikkert resultat. Hadde jeg en garanti for at det virket på meg, og jeg kom med uansett, fikk en hjem til meg, så hadde jeg nok prøvd.
Så sitter en vel og avventer og håper på et mirakel..