Jeg har ligget i timer , dager , måneder, år…
Jeg har filosofert, tenk og fundert..
Min kropp har stått på vent…
Mitt hodet har vært uten åndelig føde…
————–
Jeg har taklet det.
Det har gått greit.
For jeg har ikke tenkt.
Jeg har ikke kunnet tenkt.
———–
Mine dager har jeg måttet tåle.
Om jeg skulle klage, hadde jeg blitt verre.
————
Jeg har ett behov for å være kreativ.
Jeg har ett behov for å utforske mitt indre.
Jeg har ett behov for å være i samspill med andre voksen.
Jeg har ett behov for å utvikle meg.
Jeg har ett behov for å lære.
————
Men alt har stått på vent.
På pause.
En pause som ikke kan settes i gang igjen av meg.
———
Etter to år løsnet det.
Jeg kan gå inne i huset så mye jeg vil.
Jeg kan gå opp trapper uten å bruke hendene.
Jeg kan lage middag hver dag.
——————–
Men i dag har jeg opplevd noe av det største.
Jeg har vært på kurs.
Ett malekurs som varte i nesten 4 timer.
I ett fantastisk kulturlokale, med bare kreative sjeler,
kreativt interiør,
kreative ideèr og glød.
—————
Vi hadde først en time med teori,
så skulle vi legge oss ned å nullstille oss.
Der på gulvet med gode puter under hodene våre og lykter rundt oss,
ble denne sangen satt på:
Jeg ble så grepet der jeg lå.
Jeg kunne ikke tro det,
at det var meg som var så heldig,
at det var jeg som lå der.
Tårene rant stille.
Det føltes så stort.
At jeg var blitt så frisk at jeg kunne ta imot av andre.
At jeg hadde mulighet til å lære igjen.
At jeg kunne være sett sted å gjøre det jeg liker best;
å utvikle meg kreativt sammen med andre mennesker.
Jeg følte meg så hel og så frisk.
——————–
For første gang så tror jeg virkelig at det er håp.
At det er håp for å kunne komme ut av denne sykdommen,
på ett vis.
Om ikke som helt 100% frisk, men frisk nok til å lære.
Til å være kreativ.
Til å fungere i en gruppe.
—————–
Etter å ha slappet av til denne sangen ,
så skulle vi se for oss at vi hadde det veldig bra,
at vi gjorde noe vi likte,
Det var ikke vanskelig å finne,
for jeg var der jeg vile være.
Jeg gjorde det som jeg likte best.
Jeg var i en krativ gruppe,
og skulle få undervisning i å male.
Lucky me 
————–
Jeg har vært utslitt etter dette,
men jeg har ett fint bilde stående på stua,
som er mitt, malt av meg:-)
Så vakkert skrevet” og så rørende dette er !! Jeg vet din historie og hvordan du har lengtet til dette øyeblikket. Hvor grulig syk du har vært. Takk for at du delte det med oss. Jeg skjønner godt det rant en tåre. Det rant en tåre her også. Jeg er lykkelig på dine vegne. Nå kan du endelig få brukt alle sansene dine, slik det var ment til å være. Nå skal du endelig få lære, og klare å ta inn og få utrykke deg kreativt igjen! Herlig
Jeg utfordrer deg riktignok til å vise frem kunsten din her
Veldig godt skrevet, og gratulere for at du er kommet deg dit du er i dag! Klem til deg
Dette var sterkt og rørende. Lykke til videre Tordenlill. Fint at du har det bra. Du skriver veldig godt med innlevelse og følelse. Det er så bra at du deler med oss. Tusen takk.
En annen ting som er sterkt er å se hva som bor inne i deg.
Du er sikkert klar at det er mange i samme situasjon som deg, og du blir en inspirator for mange.
Det jeg beundrer hos deg er at du er så flink til å se det positive sjøl om livet ditt kan være svært så vanskelig.
Klem fra meg. Igjen takk for en sterk og god lesestund.
Tusen takk for så fine tilbakemeldinger
Det varmer. Dere er skjønne mennesker som kan dele slike ord med andre
Takk.
Nydelig!
Veldig glad på dine vegne! Nyt synet av kunstverket du har lagd, og la det minne deg på følelsen du hadde da du lagde det
Jeg sitter bare og smiler.
Ja, det skal jeg Tussen:-)
Jeg smiler jeg også, Beate
Så utrolig fint du er blitt så mye bedre! Veldig godt å høre:)
Håper du får bare fine gode dager fremover
Klem
Tusen takk, Rosa.
Og ønsker om at du får en fin høst!
Klem til deg også
[...] har vært på ett lite kurs på 3 timer i august måned, som ga mersmak. Kommer til å prøve meg på ett malekurs på tirsdager fra nå [...]
Nydelig lesning. Målløs.
Og takk for meditasjonssang som faktisk funker. Ligger utrolig fint i øret.
Fint at du også likte sangen