Oppvask og P2

Vi har oppvaskmaskin, selfølgelig så har vi det!

Den har ruslet og gått minst en gang om dagen i 9 år. (Er det mulig det da? Har jo akkurat kjøpt den jo?)

Jeg har også levd noen år uten oppvaskmaskin og vet hvor tidsbesparende det er med den.

Alikevel… jeg har de siste dagene vasket opp for hånd.

Jeg har vasket kjøkkenbenket nøye og tørket over med tørt hånkle.

Satt vasken pent opp med ett smårutet kjøkkenhåndkle over eller tørket det skinnende rent.

Jeg har en liten radio på kjøkkenet som ikke har vært i bruk på 2 år.

Fordi den bråker.

Nå bråker den ikke mere. Den er faktisk rolig og ganske hyggelig.

Jeg vasker opp og hører på P2. Jeg har det fint.

Det er fint å høre at noen prater til meg om hyggelig stoff. Ja, jeg blir i veldig godt humør.

Jeg vet at Wich Witch hadde ny premiere i Oslo satt opp av det Norske teater med mye nytt, at det nå er en musical mere enn en opera. (Kunne tenkt meg å se det.

At de nå har fjernet de pompøse kjoler og erstattet de med hvite klær og kulissene er ett bibliotek.

Jeg har hørt på “Verdt å vite” og hørt at nyere forskning viser at cellene kan forandres helt ned på gen-nivå avhengig av maten vi spiser.

At hele 500 forkjellige gener forandrer karakter avhengig av om vi spiser sunt eller ikke. På tide og spise litt sunnere kanskje?

Men tilbake til oppvasken. Jeg vasker nå opp slik som min mormor gjorde. Hun plasket ikke med vannet og stresset med vasken. Hun gjorde jobben møysommelig. Hun bruktr klut eller skrubb. Aldri børste.

Hun hadde rolige bevegelser og satte pris på hver kopp eller kar som ble skikkelig rent. Det var terapi bare å se hun vaske opp.

I dag stod jeg slik selv.

Om jeg kommer til å forsette med dette? Neppe.

Men synes det er herlig nå. Fint å kunne klare å gjøre kjøkken-tjenesten selv igjen.

Og jeg har god tid og jeg liker det.