Disney Channel og bibliotek

Å gå på biblioteket er for meg som å gå inn i barndommens minner. Jeg blir litt andektig inne der. Det er noe med lukta der som gir meg minner tilbake til barndommen. Den spenningen over å kunne låne seg en bok.

Ja, for det var faktisk spennede. Vet ikke om dagens barn synes det er like spennede og om alle på min alder syntes det var stas med bibliotek når de var små.

Jeg husker jeg var forventningsfull og spent når jeg var der. Jeg likte stillheten og alle ordene som var samlet i så mane permer. Tanker og historier som var skrevet av andre, som var der tilgjengelig for meg.

Det å kunne gå inn i iett bibliotek og låne bøker gratis det var stort. Det kostet ikke penger, dermed  så var  det ingen begrensinger på hvor mange ganger du kunne gå dit.

Jeg fikk mitt første lånekort da jeg var 9-10 år tenker jeg. Det va stort. Sitt eget kort! Bare for meg med mitt navn på. Følte meg stor da

En av de første bøkene jeg leste på egenhånd var “Tom i Villmarken” og jeg har skrevet en bloggpost om mitt første møte med bøker her.

Det er herlig å kunne forsvinne inn i en bok. Oppleve verden i andres sko og med andre øyne. Det blir en liten indre reise med egne bilder satt til en historie fortalt av andre.

Nå som Disney Channel og andre barneprogrammer gå rpå TV hver dag til alle døgnets tider, så blir nok det meste av leselysten til dagens barn borte der. Tror jeg.

Det er letter å la historiene med ferdige bilder bli servert på TV skjermen. Det er tyngre å sette seg ned med en bok å komme inn i den nye historien av seg selv med egen fantasi som billedforteller.

Men tilbake til biblioteket. Jeg blir ydmyk når jeg er der og elsker å kjenne lukta av innbunnede bøker som bare venter på å bli lest.

I dag har et regnet og vi har vært en tur på biblioteket med barna. Denne sommeren pågår det en lesekonkurranse, der det gjelder å lese 5 bøker før september. De som er med kan vinne “noe”. Vet ikke hva

FInt at de lager slike små gulerøtter for ivrige mammaer som vil at barna skla lære seg kunsten å bli glad i å lese.

Read Full Post »

Mitt første møte med bøker

Leser om Spill levende’s lesehest. Kunne kjenne meg så godt igjen mitt første møte med bøker. Min mor har lest mye for meg mine første barneår, helt til jeg kunne lese bøker selv. Jeg tipper jeg var 10-11 år da jeg leste min første bok “Tom i villmarken” skrevet av Ingvald Svinsaas .

Det handlet om en katt som skulle få bli med familien sin på seter-ferie. En dag i ferien ble mor brått syk og måtte på sykehuset. I oppstyret så ble Tom gjenglemt og ett søk etter katten senere på sommeren var fånyttes. Katten var borte.

Fortellingen i boka videre handler om hvordan Tom måtte klare seg alene i villmarken over vinteren.Han møtte farlige rovdyr og måtte lære seg å fange maten selv.Jeg levde meg langt inn i boken. Satt og lå meg fordervet. I timer kunne jeg sitte og lese. Jeg husker jeg var litt forundret selv over at det i det hele tatt gikk an å bli så fengslet over en bok. Jeg ble susete og fjern i hodet, men klarte allikevel ikke å legge i fra meg boka. Familien til Tom og kanskje aller mest minstegutten i familen sørget over Tom. De syntes så forferdelig synd på ham og kunne ikke tro at han kunne overleve denne vinteren.På våren reiste famlien opp til seteren igjen for å se etter Tom. De fant utrolig nok Tom i live, men han hadde nå blitt en villkatt som var redd mennesker. Tynn og sky var han blitt og en lang tilvenningsprossess var i gang. Det hele endte nok lykkelig.

Tom ble nok tam igjen, selv om jeg faktisk ikke husker det i detalj. Dette er lenge siden, må vite Men dette var min første forelskelse i en bok. Senere fulgte mange. I tenårene så spilte jeg ofte musikk når jeg leste, så mye av den musikken jeg hører datert 80 tallet-tidlig 90- tallet gir meg kraftige assosiasjoner til bøker jeg har lest. Som f.eks Prince gir meg minner om “Røtter”.Røtter og Prince ble inntatt samtidig, hehe.Til tider, før jeg fikk små barn, så har jeg levd meg så inn i bøker at virkleigheten utenfor virker fjern. Har gått på butikken og syntes jeg har gjenkjent personer i bøker eller ikke vært overrasket om jeg hadde truffet på noen av hovedpersonene.

Om jeg holdt på å bli gal? Hehe, det var heldigvis bare forbigående. Etter noen timer uten boka så slapp det :- ) Det å lese å kunne fjerne seg i fra virkelighten og inn ien annen er en meget behagelig reise eller kanskje kalle det friminutt i fra ens eget liv. Lage sine egne bilder av det som blir skildret og la seg rive med. Det er det jeg elsker med bøker. Jeg er mektig imponert over de som klarer å skrive en hel bok. Lage en, sette sammen personligheter, flette hendinger sammen, bygge det opp, lage flyt, få det til å henge sammen, beholde samme skrivestilen og lage en verdig slutt.For meg er det helt ubegripelig, men jeg er veldig takknemlog for de som har den evnen.

Read Full Post »