Hvem har det ryddigst i landet vårt?

Hvordan klarer mange å ha det så fabelaktig ryddig bestandig.

Samme når på døgnet en kommer og samme hva som nettopp har skjedd, det er helt støkent.

Jeg fatter ikke at det er mulig å få det til.

Jeg tenker da på småbarnsforeldre. Som ved siden av hus og hjem har full jobb og masse fritidsaktiviteter.

Hvordan rekker de å rydde opp igjen alt rotet til enhver tid. Nei, de kaster det ikke i ett skap eller en skuff og smekker igjen.

Og nei, ikke i en skuff og ikke engang i en roteskuff. For det eier de ikke. Jeg hadde ikke klart meg uten en roteskuff på kjøkkenet. En skuff der en kan kaste oppi de små ting som ikke har noen fast plass og som ikke kan kastes eller legges ett annet sted.

Det er en skuff som egentlig begynte med saks, lightere og gummistrikker osv, som nå bugner over av alt mulig annet.Ikke vet jeg hva alt er der. Men jeg vet at om jeg kikker oppi der så kan ingenting kastes eller det finnes ingen bedre plass.

Og skap som er stuet med rot er noe de aldri har sett, ihvertfall ikke hjemme hos seg selv.

Merkelig det der.

Rydder de hele tiden når ingen andre ser dem og setter seg kun ned ved besøk og når de spiser middag?

Sitter de aldri ned med en god bok eller slapper av foran TV’en. Sitter de aldri og er giddasløse og ser på ting som burde blitt gjort, men finner ut at det utsetter det ihvertfall en dag til, og finner ut at akkurat nå trenger de å slappe av litt.

Sovner de aldri en liten dupp på sofaen etter en endt arbeidsdag eller reiser rett på stranden etter middag om været er knall og setter igjen skitne kasseroller, lar duken på bordet med vasen ligge igjen nederst på bordet, lar kasserolle underlagene stå igjen midt på bordet, ikke rydder ut av oppvaskmaskinen for å få satt inn  de skitne, men setter det bare på benken før de reiser på stranda?

Går de aldri ut av badekaret  uten å vaske det etter seg med det samme?

Rer de bestandig opp sengen om morgenen, selv om barnet har vært oppe nesten hele natten med oppkastsjau.

Rydder de bestandig opp igjen alt ute etter seg  med en gang om en har sittet ute og spist og glemmer ikke ketchupflasken uansett!?

Kaster de nesten ikke opp av å være så fryktelig flinke og rutinerte?

Jeg kjenner jeg blir helt svett av alle ting som er så sytematiserte at det ikke blir rom for å være spontan fordi det til enhver tid er noe som en må gjøres så skikkleig at det ikke er til å holde ut.

Blir det ikke bare rydding da og organisering til neste dag? Blir ikke livet fryktelig kjedelig? Forsvinner ikke alle morsomme kommentarer, glede og spontanitet bort i å rydde og konsentrere seg om at alt til enhver tid blir gjort?

Jeg bare lurer jeg, for meg så er det nesten umulig å ha det slik.

Men å reise bort til andre som har det slik er jo bare himmel. Det er rent, ryddig, barna er lydige, terrassen er ikke bare beiset, men blir også vasket med en ukes mellomrom, det er hjemmebakt kake til kaffen og det er bare herlig. Føles som å komme på hotell

En blir ispirert og vil ha det slik hjemme selv.

De neste dagene går en på med krum hals. Ikke gå i fra noe som er uferdig. D.v.s, ikke på noen måte la noe ligge igjen etter det du nettopp har gjort. Ikke på noen måte.

Jeg gir opp, det går bare ikke.

Men om de som har det så fint aldri har tid til å sitte ned for å klare å holde det så fint, så vet jeg ikke om jeg vil bytte heller…

( Denne teksten er skrevet ut i fra tanker jeg har da jeg er frisk. Ikke ut i fra det jeg orker nå, for det er jo minimalt. Men jeg kjenner nå som jeg begynner å friskne til at jeg er i gang med de tankene igjen. De tankene om å få det enda litt ryddigere. Det er gode tanker egentlig, men jeg lurer på hvor mye energi en egentlig må legge i det for å få det systematisert og ryddig helt ned til bunn i en småbarnsfamilie. Og om det bare er superkvinnen som kan få det til, og hvor mye en nå ofre av fritid)

Read Full Post »

Rydding og miljø

I dag har jeg fått ryddet lengst inne i noen skap i 2 etg.

Gamle saker som i og for seg er brukbare, som i og for seg kunne blitt brukt igjen, som i og for seg fungerer helt fint, men som aldri blir brukt.

Det er snakk om uteklær og sko i vinteravdelingen.

Det er snakk om penklær og pensko

Det er snakk om dyner og gamle gardiner

Nå er det sortert, levert på gjenvinningen alt det som aldri mere blir brukt og som bare tar opp plass.

Det føles godt med en skikkelig opprenskning. Dette har vært ett skap jeg helst ikke har villet åpnet opp, nå er det rent og ryddig inni der. Så nå kan hvem som helst åpne og se

Jeg merker at jeg sliter med å kaste fullt brukbare ting. Det går jo på gjennvinningen da, så rett i søppelkassen går det ikke. Men jeg er oppdratt t il å ta vare på og se bruksverdien i det meste.

Men slik tiden er blitt så handles det mye mere. Og det lagrer seg opp. Nå koster ett gardinsett helt ned i 100 kroner og ett par olabukser 199 og ett par sandaler helt ned i 99 kroner .

Det er helt meningsløst billig i forhold til hva vi tjener. Det kostet jo mye mere for 10 år siden!

Det blir ett bruk og kast sammfunn av slikt og ett utnyttelses-system av billig arbeidskraft i utlandet. I verste fall barnearbeid.

Men selv om en er selektiv og ikke kjøper alt en har lyst på av ting som blir skrot fra 1 mnd. frem i tid til 2 år, så blir det noe. En lar seg rive med av moter på interiør og klær. Og så lenge en kan kjøpe seg billige saker laget utlandet så handler vi villig vekk.

Det ender opp i at en må kaste masse mye mere enn det vi er vandt til i fra barndommen.

I mitt mormors hus, der er ikke mye kastet, men det er sirlig orden og pent i alle skap. Hun har kjøpt det hun trenger og ikke mere. Det har hun ikka hatt råd til og det hun har kjøpt det har hun vært nøye med at har god kvalitet.

Hva tenker vi om kvalitet?

Vi trenger ikke tenke på det vi, for vi kan kjøpe nytt i moregn eller neste år.

Da er vi glad for at den andre tingen kan kastes fordi vi allikevel ønsker oss noe nytt. En fin unnskyldning for å handle mere.

Nå er det moderne med gjennbruk i interøret. Finne seg en gammel stol eller ett bord og sette sammen med noe nytt. Og vi tror vi er miljøbevisste, menjeg tror dette bare er ett blaff. Noe vi gjør fordi interiørdesignerene sier det akkurat nå.

Snart er det glemt og interiørdesignerene forteller oss noe annet. Etter en stund så har vi lest om den nye trenden i noen ukeblader og aviser og vi gjør det på den nye måten, eller bestreber oss for å få byttet stilen igjen.

De gamle tingene som nå er tatt inni varmen for å matche de nye tingene våre ligger snart på dynga sammen med resten av interiøret.

Og de klærne vi syr om, som også ligger i tiden at er en ting en bør gjøre, er også bare ett blaff. Det er akkurat nå moderne med omsyde klær, men det varer ikke lenge desverre.

Vi blir lurt trill rundt mens vi tror vi er bevisste.

Read Full Post »