Leste innlegget om døden som banket på skrevet av Tornerose. Synes det var godt skrevet. Mine tanker om døden er at det er en del av livet som vi aldri ønsker velkommen.
Det er noe som er uungåelig, men samtidig noe vi ikke snakker mye om. Det er så mange ubesvarte spørsmål Hva skjer på den andre siden? Hva mister vi? Hva mister de som sitter igjen?
Vi har i de fleste tilfeller ett helt liv å funderer på hva vi har i vente på den andre siden. Vi kan la tanken modne i oss og kanskje venne seg til det etter som årene går. Snakker de gamle mye sammen om døden? Eller er det ett ikke tema der som hos de unge? Opplever de dødsangst eller føler de at nå er tiden inne for å forlate denne verden. At de føler seg ferdige her på jorda. Det er sikkert forskjellig selvsagt, men alikevel, er det ett tema de helst unngår? Mitt yngste barn sa til meg:-Jeg vi ikke dø.-Nei, mitt barn, det skjønner jeg, men det er uansett lenge til. (Hva svarer en?) Det skjer ikke før du blir en gammel dame.
-Men, da må jeg først bli storesøster, så mamma, så dame, så gammal kjærring og da dør jeg! Men siden jeg ikke skal bli storesøster da blir jeg heller ikke mamma og gammel dame og da vil jeg ikke dø da? Vil jeg vel, mamma? Døden er forvirrrende. Døden er skummel. Når en dør blir en revet vekk fra alt det kjente og kastet inn i noe helt ukjent. Hva finnes på den andre siden? Jeg tror jeg kommer til å være redd den dagen jeg vet at jeg kommer til å dø. Men kanskje er jeg mett av dage, som de sier. Eller kanskje vil jeg oppleve dødsangst? Hvordan oppleves døden for de som jobber med det. Tenker da på sykepleiere og leger. De som sitter og holder de gamle og syke i hånden dag etter dag.Begravelsesbyråer, hvordan er de ansattes hverdag der? Hvordan vil den tekniske verden påvirke vår alderdom?
Vil vi sitte på gamlehjem med hver vår laptop og chatte, blogge, tilhøre forum som passer vår alder? Jeg tror det. Med skjelvende gamle hender trykker vi oss frem på laptopen. Jeg har ikke skrevet noe om de som brått blir revet bort i ung alder. Det være seg ulykker eller selvmord. De som ikke dør av alderdom. De stiller i en egen klasse over hvordan døden oppleves vil jeg tro. Min kjære bestemor har havnet på sykehjem. Min bestemor som har ordnet seg selv og vært stolt av det. Hun som bestandig har kledd seg pent og syklet stolt rundt med sin hatt. Det har vært hun som har vært den som besøker sine søsken og venner på sykehjem.Det har vært hun som har oppmuntret og kommet med kloke ord. Nå sitter hun der selv. Hun mistrives. Hun vil hjem, men er avhengig av hjelp til alt. Hun kan ikke reise hjem. Men hodet er friskt. Hun er forsatt den samme innvendig. Hun savner å legge ved på ovnen, savner å tørke av kjøkkenbenken, savner å vanne blomster. Hun drømer om det om natten. I drømmene lever hun fortsatt i sitt hus. Der kan hun fortsatt kikke ut gjennom vinduene og se på furuene på gårdplassen sin eller se på småfuglene som hun mater. På dagen er hun igjen på sykehjemmet. Nattens drøm forsvinner bort i den grelle virkelighet. Hun er fanget her. Hun som har elsket å være alene og stelle, deler nå rom med en annen dame som om natten leter i hennes saker og stjeler. Hun deler avdeling med de som har mistet seg selv og ikke vet hvor de er. Hun har mistet all frihet. Hun må se TV sammen med andre som sitter og snakker for seg selv. Hun må ha hjelp av pleiere til alt hun må.Rommet hennes er trekkfult. Hun plages med det fordi hun har gikt. Hun er fanget på en institusjon der ingen har tid…til henne. Hun føler seg forvirret og deprimert. Dette er hennes endestasjon. Her skal hun leve til livet ebber ut. Hun kunne ønske hun slapp fra livet den dagen hun ble lam på halve siden.
Hun er fanget i sin egen kropp og hennes liv er lagt i hendene på travle sykepleiere som kommer og går. Som spør henne: Må du virkelig på do nå igjen? Du var jo der for en time siden. Ja, hun må det. Beklageligvis.På natten ber de seg helst frabedt om å måtte hjelpe henne på do. Så da holder hun seg da, for å ikke være til bry.
Ja, jeg synes det er trist at det er sånn den siste endestasjonen er for gamle syke og ja, jeg gruer meg til den dagen jeg sitter der selv.
Du tar opp to ting her, både døden generelt og hvordan de siste dagene er for bestemoren din. Du stiller de samme spørsmålene som meg tenker mye på, hva vil skje? vil vi ha dødsangst eller vil vi føle fred? Jeg har alltid vært redd døden. Jeg tror ikke vi får det fælt, men uvissheten om hva det handler om gjør meg skrekkslagen, og iallfall det faktum at dette må man gjøre helt alene. Ingen som kan dø sammen med meg. Skjønner godt at dattera blir redd av disse tankene.Tror vi alle får perioder hvor vi reflekterer over døden. Gjerne kommer dette i forbindelse med kriser. Kanskje dette er tanker som følge av at mamma er syk? Uansett er det vanskelig å svare. Fordi man vil gjerne skåne barna og betrygge dem på at ingenting fælt skal skje dem, men samtidig vet vi at vi alle skal dø. Å ta den samtalen med barna er ikke lett. Men håper som du sier at vi slipper denne angsten for å dø når vi blir gamle, og heller føler oss fornøyd av livet og mett av dage.
Det er trist å høre om folk som har gjort en innsats, arbeidet og vært stå-på-kvinne gjennom hele livet plutselig skal få sykehjemmet som endestasjon. Og grulig trist at hun er fanget i egen kropp.. Håper det blir bedre dager for henne, på ett eller annet vis..
Hei, veldig fint det du skriver 🙂
Tror at jo mer en tør tenke på det, jo mindre redd blir en. Husker jeg hadde mareritt som liten omkring døden. Drømte om kister og graver og var livredd! Nå kan min døde pappa (f.eks.) være med i drømmene uten at det føles unormalt i det hele tatt.. Det skal liksom være slik. Har blitt vant til å tenke på døden, og er ikke lenger redd for å dø. Mye antakelig fordi jeg har vert såpass syk så mange ganger at døden hadde vert en befrielse der og da for å slippe mer lidelse -selv om jeg hele tiden innerst inne har hatt et ønske om å få slippe lidelsene men helst med livet som utgang. Har jo ikke lyst å dø -selvfølgelig. Tror døden er mer til redsel å tenke på om en ikke tør tenke på den, at dette er noe som skal skje når en blir gammel osv.
Det var veldig trist å lese om din bestemor, vondt å høre. Det er ikke alle som blir tatt godt vare på dessverre. Sånn skulle det ikke være 😦
Min far ble for mange år siden syk og havnet på sykehjem. Det var utrolig vondt å se så fort han forandret seg der. Visnet bort -og døde etter ikke så veldig lang tid. Det samme har skjedd med andre gamle vi kjenner/i fam. De blir tynne fordi personalet ikke har tid å sitte med de og se at de får i seg mat. De blir dopet ned (slik min far ble) for at de skal holde seg i ro. Han var jo et utemenneske, måtte ha vært tøft å bli stengt inne slik de blir. Bare det å skulle måtte bruke bleie fordi de ikke har tid å følge deg på do, kan du tenke deg så nedverdigende? Bare fordi de ikke har tid til deg. Trist 😦
Nå er det begynt å bli litt bedre enkelte steder. Som et aldershjem som er nytt her, der har de en liten hage hvor de får dyrke grønsaker og blomster f.eks. De får underholdning og får ta seg en liten tår og en dans om det er en festlig anledning -slike ting. Ikke så mye som skal til alltid, men bare å få oppleve litt iblant, komme ut litt, reise på tur. Ikke at de bare skal stues bort og vente på døden.
Heldige er de som kan få komme til et godt hjem, eller som er så spreke at de kan bo hjemme og greie seg selv, evnt. med litt hjelp, så lenge som mulig..
Takk for deres tanker Rosa og Tornerose 🙂
hello everybody. my Norwegian is not good but it seems like a very nice web site. thanks
Hei Au Pair.
Velkommen hit. Bor du i Norge?
tordenlill: Beklager dersom jeg tar veldig feil, men jeg tror Au Pair er spam. Jeg abonnerer på mange blogger via RSS og i går så jeg mange som hadde blogger hos wordpress, fikk akkurat den samme kommentaren fra samme avsender. Så derfor er jeg usikker på om det virkelig er en person. Men, beklager dersom jeg tar feil. Synes bare det er litt rart at så mange skulle få nøyaktik den samme kommentaren.
Au Pair havnet i min spamboks – og jeg tror som deg Eugenie at det er nettopp hva det er.
Men i dette tilfelle har jo spam’en rett; Dette er en very nice web site 😉
Takk for oppklaringen Eugenie og Randi!
Hmmm…kjedelig at slikt spam kan komme igjennom og inn her.
Men da fikk jeg da ett par koselig medlinger fra dere da 🙂
Sjekket mitt eget spamfilter, og der var ingenting.
Koselige meldinger fortjener du! Og takk for kommentar borte hos meg.