Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august, 2008

15 særegenheter ved meg

Valkyrania tagget meg og ba meg finne mine særegenheter. Det tok litt tid før jeg kom skikkelig i gang og fant noen, men her er de:

1) Har alltid med meg nistepakke, selv om jeg bare skal bort en liten tur. Familien vet det og vi er aldri kommet langt på en biltur før det mases om at nistematen, frukten,kaffen, teen, saften skal frem.

2) Sover på magen med armene rett ned etter kroppen uten pute. Joda, det går an.

3) Skriver ofte feil i iver og ser sjeldent etter om jeg har skrevet feil. Men har i 9 av 10 tilfeller en del slurvefeil.

4) Hører ikke på andres argumenter om de ikke er gjennomtenkt og velbegrunnet.

5) Er arg. Vingler ikke mye i det jeg virkelig tror på.

6) Liker ikke å kjøre langt. Men kan gjerne sitte på 😉

7) Liker ikke gjester som sitter til langt på natt.

8 ) Elsker å servere mat og inviterer gjerne mange!

9) Spiser godterier i sakte tempo og lite om gangen.

10) Elsker å spa møkk i fjøs og stall.

11) Elsker stillhet, men helst sammen med noen.

12) Er ikke så glad i å gjøre meg ferdig med ting. Liker helst å begynne på de 😉

13) Har ukuelig tro på meg selv, selv om jeg aldri har gjort en evt.ny ting før.

14) Er dårlig på å finne på noe helt alene, liker best felleskap og felles mål. Eller det vil si, jeg finner på ting, men vil gjerne ha selskap.

15) Synes det å se TV er kjedelig. Men får med meg der ingen trudde noken kunne bu.

16) Ler sjeldent av opplagt humor.

17) Nyter å bare sitte å se på naturen, enten det er på fjellet, ved vannet eller bare i hagen.

18) Er ute og vanner hagen så fort det trengs. Liker å vanne rett og slett.

19) Jobber stort og fort. De små ting som krever nitidig arbeid gir meg mark og mauer i magen. Store kreative arbeider passer meg.

20) Liker ikke å gjenta ting jeg har sagt.

Her kom jeg visst til 20 og kunne sikkert funnet på flere. Ble litt overrasket her nå. Jeg slet med å komme i gang, men når jeg førstes kom i gang så gikk det fort 🙂 Svarene jeg har gitt er skrevet ut i fra min friske verden, og ikke i det vakumet jeg er i nå.

Jeg tagger herved Beate, Trips@tics, Minneapolise, GretheSerendipityCat og Esquil.

Værsågod, deres tur 😉

Reklamer

Read Full Post »

Oppvask og P2

Vi har oppvaskmaskin, selfølgelig så har vi det!

Den har ruslet og gått minst en gang om dagen i 9 år. (Er det mulig det da? Har jo akkurat kjøpt den jo?)

Jeg har også levd noen år uten oppvaskmaskin og vet hvor tidsbesparende det er med den.

Alikevel… jeg har de siste dagene vasket opp for hånd.

Jeg har vasket kjøkkenbenket nøye og tørket over med tørt hånkle.

Satt vasken pent opp med ett smårutet kjøkkenhåndkle over eller tørket det skinnende rent.

Jeg har en liten radio på kjøkkenet som ikke har vært i bruk på 2 år.

Fordi den bråker.

Nå bråker den ikke mere. Den er faktisk rolig og ganske hyggelig.

Jeg vasker opp og hører på P2. Jeg har det fint.

Det er fint å høre at noen prater til meg om hyggelig stoff. Ja, jeg blir i veldig godt humør.

Jeg vet at Wich Witch hadde ny premiere i Oslo satt opp av det Norske teater med mye nytt, at det nå er en musical mere enn en opera. (Kunne tenkt meg å se det.

At de nå har fjernet de pompøse kjoler og erstattet de med hvite klær og kulissene er ett bibliotek.

Jeg har hørt på «Verdt å vite» og hørt at nyere forskning viser at cellene kan forandres helt ned på gen-nivå avhengig av maten vi spiser.

At hele 500 forkjellige gener forandrer karakter avhengig av om vi spiser sunt eller ikke. På tide og spise litt sunnere kanskje?

Men tilbake til oppvasken. Jeg vasker nå opp slik som min mormor gjorde. Hun plasket ikke med vannet og stresset med vasken. Hun gjorde jobben møysommelig. Hun bruktr klut eller skrubb. Aldri børste.

Hun hadde rolige bevegelser og satte pris på hver kopp eller kar som ble skikkelig rent. Det var terapi bare å se hun vaske opp.

I dag stod jeg slik selv.

Om jeg kommer til å forsette med dette? Neppe.

Men synes det er herlig nå. Fint å kunne klare å gjøre kjøkken-tjenesten selv igjen.

Og jeg har god tid og jeg liker det.

Read Full Post »

Min første forelskelse

Jeg kunne ikke være mer enn 12 år da denne serien ble sendt på TV.

Han var ikke mye med og hadde nesten ingen replikker, men jeg husker ham meget godt.

Og jeg ble hodestups forelsket. Han var 10 år eldre enn meg, tror jeg , og jeg husker jeg prøvde å finne ut om jeg hadde noen muligheter til å gifte meg med ham.

Jeg var med bestemoren min på fjellet for å vaske hytta ikke lenge etter at jeg hadde sett ham på TV, og jeg husker jeg spurte ut henne om det var mulig å vi kunne bli kjærester, han og jeg.

Hun mente det kunne gå. At han ikke var for gammel når jeg ble voksen.

Jeg skjønte at det var ganske urealistisk å tro noe sånt, men ett håp hadde jeg.

Jeg snakker om «Ville vesten», og nei, det var ikke Zeb jeg forelsket meg i nei, hehe.

Du har vel skjønt det kanskje allerede?

Duane Loken selfølgelig!

Da jeg senere hørte at han hadde norske slektninger, så ble jo muligheten større.

Men det ble aldri oss to…

Jeg har sett ham på TV i den senere tid og må nok innrømme at magien er litt brutt.

Den scenen som jeg husker best og som gjorde at jeg satt med store øyne og romatisk hjerte var nok den scenen der han redder en kvinne fra en gjeng med menn som kaster henne rundt.

Og, det var her Loken kom inn i bildet og…reddet henne 😉 *kliss* *kliss*

Men her er han :

Hysj! Ikke fortelle dette til noooen 😉

Read Full Post »

Ett par filmmusikk-klassikere

Snublet over 2 filmmusikk-videoer i dag.

Titanic

Dirty dancing

Read Full Post »

Jeg har ligget i timer , dager , måneder, år…

Jeg har filosofert, tenk og fundert..

Min kropp har stått på vent…

Mitt hodet har vært uten åndelig føde…

————–

Jeg har taklet det.

Det har gått greit.

For jeg har ikke tenkt.

Jeg har ikke kunnet tenkt.

———–

Mine dager har jeg måttet tåle.

Om jeg skulle klage, hadde jeg blitt verre.

————

Jeg har ett behov for å være kreativ.

Jeg har ett behov for å utforske mitt indre.

Jeg har ett behov for å være i samspill med andre voksen.

Jeg har ett behov for å utvikle meg.

Jeg har ett behov for å lære.

————

Men alt har stått på vent.

På pause.

En pause som ikke kan settes i gang igjen av meg.

———

Etter to år løsnet det.

Jeg kan gå inne i huset så mye jeg vil.

Jeg kan gå opp trapper uten å bruke hendene.

Jeg kan lage middag hver dag.

——————–

Men i dag har jeg opplevd noe av det største.

Jeg har vært på kurs.

Ett malekurs som varte i nesten 4 timer.

I ett fantastisk kulturlokale, med bare kreative sjeler,

kreativt interiør,

kreative ideèr og glød.

—————

Vi hadde først en time med teori,

så skulle vi legge oss ned å nullstille oss.

Der på gulvet med gode puter under hodene våre og lykter rundt oss,

ble denne sangen satt på:

Jeg ble så grepet der jeg lå.

Jeg kunne ikke tro det,

at det var meg som var så heldig,

at det var jeg som lå der.

Tårene rant stille.

Det føltes så stort.

At jeg var blitt så frisk at jeg kunne ta imot av andre.

At jeg hadde mulighet til å lære igjen.

At jeg kunne være sett sted å gjøre det jeg liker best;

å utvikle meg kreativt sammen med andre mennesker.

Jeg følte meg så hel og så frisk.

——————–

For første gang så tror jeg virkelig at det er håp.

At det er håp for å kunne komme ut av denne sykdommen,

på ett vis.

Om ikke som helt 100% frisk, men frisk nok til å lære.

Til å være kreativ.

Til å fungere i en gruppe.

—————–

Etter å ha slappet av til denne sangen ,

så skulle vi se for oss at vi hadde det veldig bra,

at vi gjorde noe vi likte,

Det var ikke vanskelig å finne,

for jeg var der jeg vile være.

Jeg gjorde det som jeg likte best.

Jeg var i en krativ gruppe,

og skulle få undervisning i å male.

Lucky me 🙂

————–

Jeg har vært utslitt etter dette,

men jeg har ett fint bilde stående på stua,

som er mitt, malt av meg:-)

Read Full Post »

The race

http://www.the-race-movie.com/

Read Full Post »

Siste rest av sommer

Jeg sitter i under tak på terrassen og nyter at temperaturen er behagelig selv om kloken er snart 10.

Jeg hører på koselig musikk og har en lampe som lyser og noen lykter.

Det er svart rundt meg og jeg ser nesten bare rundt meg selv. Husene og trærne er som siluetter og husene nesten usynlige.

Min verden er akkurat her.

Vi har spist middag i båten i dag sammen med venner. Drukket te og spist kaker. Eldste jenta gjorde lekser på dekk , mens minstejenta tegner i blokken sin.

En utrolig fin dag.

Jeg gruer meg til vinteren da dørene lukkes og det blir mørkt klokka halv fire. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot vinteren, men mere det at jeg akkurat har opplevd sommer igjen etter 2 år inne. Jeg vil ikke gi slipp. Jeg har vært nok inne. Ingenting er som å være ute. Kjenne frisk luft mot ansiktet, se på naturen, vanne blomster, nyte blomstene, gi kaninene løvetann.

Det blir en knallfin september, ikke sant?

Men denne vinteren har jeg planer om å male mere. Så noe skal jeg nok finne på.

Read Full Post »

Older Posts »