Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2008

Årets Halloween-fest med meny.

Barna feirer Halloween her i kveld. Det blir 10 barn og 4 voksne som kommer med full kostyme.

Jeg har fått noen glimrende tips til Halloween mat:

Til forrett:

 Luftboller med ventefyll

TIl hovedrett :

Heksefingre (grillpølse delt på langs med mandelspon som negl)

Til dessert:

Tiss og bæsj (gul gelè med sjokolade oppi. Ekkelt)

 

Så ble alle vist ned i kjelleren der det var helt mørkt, kun noen lykter og «dovregubbens» hall ble spilt over anlegget. Skal si det var spente unger.

I taket hang skjellet,edderkopper, eddekoppspinn og det var plastsekker i døråpninger og i vinduer.

Alle hadde med seg godterier som ble blandet sammen og delt.

 

Reklamer

Read Full Post »

Å roe ned situasjonen.

Jeg leser i avisen i dag at en mor og en sønn på 12 år fikk uventede gjester midt på natten.

De knuste ruter og hogg seg gjennom hverandadøren. I 2 etg. stod en livredd mor med sin sønn gjemt i en krok i mørket.

En av innbruddstyvene var på inn i huset.

Hun ringte da 112 med mobilen sin. Der fikk hun beskjed om at de ikke hadde noen ledige tjenestemenn akkurat nå og at dette ikke var farlig!

Etter at de hadde   romstert nede høre hun at personen var på vei opp trappen. Han var få kun centimetre unna moren og sønnen, men de ble ikke oppdaget der de stod gjemt i en krok.

Tilsammen ringte hun politiet 3 ganger.

Situasjonen hadde vært lettere å forstå om det hadde vært andre i livsnød samtidig, sier hun. I tillegg savner hun tydeligere tilbakemeldinger av stasjonen. Politiet sier selv at de prøvde bare å roe ned situasjoen og hjelpe kvinnen med å holde hodet kaldt!

 

Snakk om motsatt psykologi som ikke fungerer!

Hva tenkte den stakkars kvinnen tro?

Om den i andre enden tar det med knusende ro? Alle må da skjønne at her må det handles. Ikke roes!

Kjenner at slike ting provoserer meg.

 

I en annen krise- situasjon har jeg selv opplevd å ikke bli tatt på alvor. En  i min familie ramlet om på gulvet. Han lå rett ut på stuegulvet, uten å puste.

Sykebil ble tilkalt og lege på vei.

Legen ankommer først. Situasjoen er kritisk. Mannen får hjerte og lunge redning av min mor. Vi er livredde.

Legen kommer inn utgangsdøren, jeg løper mot ham, mens min mor er igjen på stuen.

 

Hva gjør legen!

Jo, han tar av seg på bena i gangen. Tar av skoene! Hæ! Så det ikke skal bli bløte fæler? Holde på normalfolkeskikk uansett?

 Jeg er hysterisk, han setter meg «på plass» ved på vise ro.

Situasjoenen er til å kaste opp av. Frykt og sinne blander seg.

Så løp i da mann!!!!!!

Neida, han går inn..rolig!

Fyttirakkern hvor håpløst det føles.

——–

Mannen overlevde, sykebilene kom sekundet etterpå. Han ble gjenopplivet med strøm etter flere forsøk.

——————

Det siste en trenger i nødsituasjoner er folk som skal vise ro når noen er i livsfare.  Det virker bare mot sin hensikt. Har en ikke vært redd fra før, så blir en det da.

Om huset holder på å brenne ned, da handles det raskt gjør det ikke? Å roe ned de som eier huset som står ute på gaten, mens kanskje ett barn eller ett dyr er igjen inne, er jo helt malplasert. Det skjer vel heller ikke. Brannmenn kommer og gjør jobben sin i hui og hast.

Det eneste som kan roe situasjoen er rask hadling i nødstilfeller, spar psykologien til etterpå!

Read Full Post »

Ozzy og Lita

På besøk hos Bussemann så leste jeg om hans måte å takle umulige ungdommer på, sammen med Black Sabbath innabords 🙂

Etter å ha hørt på Ozzy Osbourne der, så gikk jeg videre i Ozzy’s samlinger på youtube og fant mye gammelt fint.

Bl.a denne

Ozzy Osbourne  og Lita Ford (for dere som ikke var ungdommer på 80-90 tallet, bær over med frisyrer og antrekk, hehe)

[Youtube=http://www.youtube.com/watch?v=loyTCkV06xQ&feature=related]

og denne

Dreamer

 

I just want you

Så kan en vel si litt av hvert om Ozzy Osbourn der han lager realityserier om seg selv og sin familie, der han sjangler rundt og tilsynelatende ikke får med seg noe av som skjer rundt ham.

Men uansett, han formidler noe med stemmen sin.

 

 

SÅ lenge vi var innom Lita Ford litt lenger opp her, så tar jeg også med denne:

Lisa

[Youtube=http://www.youtube.com/watch?v=YuY4WXAkBEc&feature=related]

Read Full Post »

Read Full Post »

Malerier-Akryl-lerret

 

 

 

Vil gjerne høre hva dere synes om disse bildene. Spennede med tilbakemeldinger synes jeg.

Jeg kommer til å stille ut noen av mine bilder i Januar. Spent på det. Det er fint å ha noe å strekke seg etter.

Det vil bli en fellesutstillling med flere glade amatører. 🙂

 

Her er flere av mine bilder for de som er interessert.

Read Full Post »

Jeg maler og lytter

Jeg maler bilder og jeg hører på Simen & Garfunkel.

De er fabelaktige, behagelig og drømmende.

Read Full Post »

En forvirrende tid.

Det er rim på bakken om morgenen. Det er grått og kaldt.

En kjenner at det er skikkelig høst og at det nærmer seg vinter. Den første snøen kan komme når som helst.

Noen små timer senere er det gyllen høst. Solen skinner og bladene som fortsatt har gode varme farger i seg gjør det hele til ett behagelig skue. Solen varmen på vinduene og vi trekker om om vi kan .

Jeg gjør ihvertfall det.

I dag spiste vi middag på terrassen igjen. Kanskje blir det siste gang? Men den var ihvertfall varm den solen som skinte ned på oss der vi koste oss med maten.

Kattene smøg seg  rundt på terrassen og la seg mysende ned og været opp i lufta og ett par fluer surret rolig rundt oss som bare for å pynte litt ekstra opp. Sommeren føltes ikke langt unna lenger. Det er fortsatt en liten forbindelse mellom oss og den.

Men dette var nok høstens siste middag på terrassen tror jeg.

Mot kvelden ble det igjen kaldt. Kulden trakk inn i huset og asken fra sommerens papirbrenning i peisen ble bært ut til fordel for bjørkeved og avispapir.

Vips så føltes det ut som en vinterkveld der tankene begynner å trekke seg mot jul. Ikke nødvendigvis julekvelden, men førjulstiden og ting og tang som skal ordnes.

 

Dette er virkelig en spaltet tid der sjelen trekkes mellom to årstider.

Read Full Post »

Older Posts »