Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2009

13-januar-og-det-er-som-var-pa-terrassen-12-grader-023

Vi griller pølser og virkelig nyter dagen.

13-januar-og-det-er-som-var-pa-terrassen-12-grader-024Sola varmer herlig i solveggen. Det er bare å legge seg bakover og nyte!

Reklamer

Read Full Post »

Blogganbefalinger

Jeg vil gjerne få anbefale noen blogger som jeg har oppdaget i det siste.

McD

Vakum

Solskygger

Det er selfølgelig mange jeg skulle ha nevnt her, men jeg tok nå for meg de jeg har funnet i det siste, og ikke de jeg allerde har lest en stund.

Jeg liker disse bloggene fordi de skriver tankevekkende innlegg som får meg til å tenke på en måte jeg liker.

Og mens jeg nå skriver her vil jeg samtidig beklage til alle dere som synes jeg er innom altfro sjeldent. Ja, jeg er det. Det blir desverre slik at jeg lettest følger med på de jeg kan legge til på «surf blogger» her på WP. Og det gjelder kun de som har WP blogger, det er ikke mulighet for å legge til andre der.

Dårlig gjort for dere andre og litt irriterende for meg som ikke har funnet en bedre måte å samle feeder.

Kan dere ikke alle komme over til WP da? 😉

Det sies at det finnes flere muligheter her av tekniske duppedingser. Jeg vet ikke for jeg har aldri prøvd noe annet.

Read Full Post »

«Folk som vil noe» -Hvem er de?

Vi verdsetter folk som virkelig vil noe. Folk som har målsettinger og når dem.

De som kommer seg frem her i livet.

Vi vil omgåes med de og være som de.

Men hvem er de?

Hvordan skiller de seg ut?

Er det de som har en sjefsjobb?

Er det de som tjener masse penger?

Er det de som utmerker seg og som er  mye profilert?

Er det de som lager mye moro rundt seg og er festens midtpukt?

Er det de som bygget seg fint hus og har interesse for interiør?

Er det de som til enhver tid ser bra ut?

Er det de travle, opptatte og perfekte?

For meg så kan folk som «vil noe» være en som ikke synlig viser sine mål for hele verden eller må bevise/fortelle om sine mål.

De kan være tilsynelatende vanlige og bli sett på som grå mus.

Men de kan ha en styrke inni seg som ikke alle ser. Kanskje fordi de ikke har behov for å vise det. Og kanskje fordi ikke alle ser det samme i samme menneske.

Det kan være hun som jobber halvt på Ica som ikke gjør mye ut av seg, men som tar seg av sine gamle foreldre så de lengst mulig kan bo hjemme og oppdrar sine barn på en tilstedeværende måte.

Det kan være barnehagetanten som vier livet sitt til små barn og har sine idealistiske grunner til å gi dem all den trygghet og viten hun klarer.

Det kan være sykepleieren som gjør en fenomenal innsats på jobben sin. Som gjør at den innlagtes opphold blir bedre og tryggere enn forventet.

Det kan være en venn som viser varme og stor tilstedeværelse når en møtes.

Ingen av disse målene disse menneskene har dreiser seg ikke om skjønnhet, rikdom eller behov for å bli sett.

Det dreier seg om medmenneskelighet.

Det dreier seg om å være tilstede for noen.

Det handler om mennesker som har som mål å gjøre verden til ett bedre sted for de de kan hjelpe.

For de de kan dele med.

Jeg tror at de som ser disse meneskene eller  de som streber etter å bli ett bedre hjelpende menneske får ett bedre liv, enn de som prøver å bestige de høyeste fjell for selv å bli sett.

Å finne roen i seg selv og være ett godt medmenneske gir de beste føleser livet kan gi en, tror jeg.

Disse menneskene med disse verdien er også  «folk som vil noe» i mine øyne. Og som jeg oppfatter som vel så sterke som mange andre i andre sjangrè.

Vi ser forskjellig og meningene er nok mange. Det vises tydelig i det samfunnet vi lever i.

Read Full Post »

Å ta seg vann over hodet

Å forberede seg til noe som en egentlig ikke burde gjøre er ganske spennede.

Det kribler litt i magen.

En kan se gulroten henge høyt ope under taket.

Jeg sirkler rundt og kikker opp på den sammen med flere.

For  vi er mange som vil ha en del av den .

Mange som er mye mer kvalifiserte enn meg.

Allikevel, jeg kaster meg på, og om jeg skulle være så heldig at jeg får ta en del av premien,

ja,  da kan jeg bare juble av lykke.

Om jeg blir diskvalifisert, så får jeg prøve å ta det som en «mann».

Jeg må jo det når en på forhånd vet at en egentlig tar seg vann over hodet.

Men spenningen med å ta seg vann over hodet føles egentlig litt godt 🙂

Bare det ikke tar motet fra meg etterpå.

Det må jeg love meg selv at det ikke gjør.

Så, i morgen bærer det i veien!

Hjelpes meg, sa hun og smilte 😉

Read Full Post »

Fisk er godt etter en heller usunn jul

Ikke helt kommet i gang med den sunne maten etter jula?

Sliter du fortsatt  julemat som du burde spises opp?

Gled deg til sunnere dager.

Her går det i fisk om dagen. Til min minste datters frustrasjon.

I dag er det ørret fra Peru som står på menyen  med ovnsbakt brokkoli og blomkålsgrateng og poteter.

middag-001

Fisken er surret i mel, salt og pepper og til slutt er  fiskentatt ut av panna, og en boks rømme ble  kokt ut i  panna og helt  over  fisken til slutt. Gratengen er ferdigkjøpt av merke Landlord. Finnes i frysedisken hos (ihvertfall ) Rema1000.

middag-002

Minstejenta får piskepinner. Det fungerer fint heldigvis.

Lyset over kjøkkenviften hadde gått og det ble litt mørkt. Jeg tente ett par telys og vips, det ble rene hyttetsetmningen. Så mens maten godgjør seg leser jeg Øya av Victoria Hislop, på en barkrakk tett inntil ovnen.

Ja, det føles ut som om jeg er på hytta ;.)

Ganske koselig i grunn!middag-003

Read Full Post »

Snart er våren her!

Vinteren er faktisk ganske kort her i Norgen.

For hvem merker vel at det er vinter før i slutten av november? Det går jo fryktelig fort til 1. desember etter høsten.

Og første desember bør jo inneholde snø og vinter, ikek sant. For hvordan ellers komme seg i julemodus om det ikke er det?

Så er det jula og vinteren er der som den skal. En drømmer jo ikke om sol og sommer akkurat da.

Januar og februar er mine vintermåneder. Det er da jeg merker at det er vinter, kaldt og mørkt.

Men  da er det bare å tenke på at sola allerede har snudd for lengst og at vi er på god vei mot lysere tider.

For nemlig etter 2 mnd er våren her!

Så for meg er det kun 2 mnd. med vinter. Det er ikke mye vel?

Da kommer krokusene og påskeliljene tittenes frem og det varmer i solveggen. En herlig tid 🙂

hagearbeid-hc3b8st-08-024

Vi er så heldige at vi har ett ganske stort fin vinterhave bygget i sommer. Ikke helt ferdig, men tak og vegger er på plass. Vi fikk terrassevarmer til jul som skal monteres opp på veggen. Der skal jeg sitte og kose meg og betsemme meg for hva jeg skal så til våren.

Til sommeren  skla vi ut med båten vår igjen og nyte sommerdagene på vannet.

Men først, bare 2 små måneder med vinter. Det tåler vi vel?  🙂

Read Full Post »

Butikkturen ble avlyst

Noen ganger så kan en ubevisst gå å glede seg til små ting i hverdagen. Små ting som er dagligdagse for andre kan, for en som er syk, være en stor opplevelse.

Som å etter flere dager inne glede seg til en tur på butikken for å kjøpe inn pålegg og middagsmat.

Det virker kanskje veldig rart, men det kan føles som en opplevelse faktisk.

Når impulsene blir få og dagene veldig korte p.g.a at en bruker mye tid på å hvile og hverdagen stort sett  er lik, så skal det ikke så mye til.

En reise blandt reoler med mat og bare det å se andre fjes, gir hjernen inntrykk den lengter etter. Og det å se veier, gatelys, trær og hus gir også hjernen gode inntrykk.

I dag var en slik  dag. Jeg har vært ganske redusert etter 1.nyttårsdagsepisoden, og jeg har måttet holdt meg innomhus da det har vært helt opp mot -18 grader. Det er så kald luft som jeg ikke engang tør tenke på å trekke inn i mine lunger. Jeg ser det på gradestokken at det kommer ikke til å gå bra.

Men i kveld skulle jeg få skyss og oppvarmet bil og jeg gledet meg. Det føles rart å skrive det. Hvem gleder seg til en butikktur annet enn pensjonister og folk som har svært lite å gjøre?

Jeg har selv vært aktiv på alle måter, engasjert og mange jern i ilden, 0g en butikktur var bare noe en måtte, noe en gjorde sånn innimellom alt annet.

Turen på butikken i dag ble avlyst og varene vil bli tilkjørt i morgen.

Ikke helt det samme for meg.

Jeg har glede av å lage middag, det er noe jeg stort sett gjør hver dag. Jeg prioriterer å lage god mat for familien og de setter pris på det. På den måten så bidrar også jeg. Det å kjøpe de råvarene jeg trenger selv er ikke en selvfølge for meg, men ettersom jeg har blitt bedre så har jeg klart å handle selv innimellom, men det var før denne kulden kom.

Nå er jeg igjen innestengt igjen og jeg  begynner å føle det  litt klaustrofobisk. Jeg kan ikke bevege meg utendørs annet enn ved hjelp av andre.

I dag skulle jeg på butikken , få litt inspirasjon til de neste dagers middag, men her ligger jeg.

Turen ble avlyst og jeg er egentlig ganske trist.

Read Full Post »

Older Posts »