Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Barndomsminner’ Category

Den hvite stenen

Glama skriver så bra om barndomsminnene sine. Jeg er imponert over alle detaljene hun husker.

Jeg skavtt da hun nevnte «Den vita stenen». En svensk film som jeg tror jeg så på kino. Eller om jeg så den på TV, jeg husker ikke.

Men jeg husker filmen meget godt! Om ikke akkurat hele innholdet så ihvertfall spenningen, fargene, stenen, stakittgjerdet, sommeren, følelsen og innlevelsen.

Dette er nok den beste barnefilmen jeg har sett. Like spennede som boka «Tom i villmarken»

Vet ikke hvorfor denne fasinerte meg slik. Men den gjorde såpass inntrykk at jeg husker den godt enda.

Kanskej fordi jeg kunne identifisere meg med rolleinnehaveren da vi sannsyligvis var på samme alder.

Kanskje jeg burde se den igjen? Jeg har tatt ett raskt søk for å se om den er mulig å få tak i. Fant den ikke.

Men ser at den har gått på TV i 1995 som serie.

Kanskje hadde jeg blitt skuffet om jeg så den igjen?

Jeg hadde en sten som var hvit, en sten som jeg fant rett etter at jeg så denne filmen. Den var nesten identisk.

Det er den mykeste stenen jeg har hatt. Om jeg hadde den i hånden så den ble varm, så ble den så myk som den mykeste barnehud.

Jeg hadde den med meg mye og jeg tror jeg til tider fant styrke i den stenen.

Jeg hadde den i mange år. Også som voksen fra sted til sted, men nå er det mange år siden jeg har sett den.

Savner den i grunn. Fordi den var så viktig for meg da. Ett skikkelig barndomsminne.


Hva handlet den om tro? Jeg tror den handlet om en pakt?

Spennede var den ihvertfall.

Her er det hvite stakittgjerdet. Har alltid ønsket meg ett slikt ett etter denne filmen, ubevisst, men vet det nå, det var her jeg så ett slikt gjerde som jeg har lagt merke til først.

Hele filmen var herlig sommerlig, med ett litt dust bilde.

Kanskje jeg bør se den igjen?

Den hvite stenen er fra 1973.
Regien er ved Göran Graffman.
Basert på en bok av
Gunnel Linde fra 1964

EDIT: Her kommer en liten smakebit:

http://www.youtube.com/watch?v=XSpKO3gCHlY&feature=related

Read Full Post »

Disney Channel og bibliotek

Å gå på biblioteket er for meg som å gå inn i barndommens minner. Jeg blir litt andektig inne der. Det er noe med lukta der som gir meg minner tilbake til barndommen. Den spenningen over å kunne låne seg en bok.

Ja, for det var faktisk spennede. Vet ikke om dagens barn synes det er like spennede og om alle på min alder syntes det var stas med bibliotek når de var små.

Jeg husker jeg var forventningsfull og spent når jeg var der. Jeg likte stillheten og alle ordene som var samlet i så mane permer. Tanker og historier som var skrevet av andre, som var der tilgjengelig for meg.

Det å kunne gå inn i iett bibliotek og låne bøker gratis det var stort. Det kostet ikke penger, dermed  så var  det ingen begrensinger på hvor mange ganger du kunne gå dit.

Jeg fikk mitt første lånekort da jeg var 9-10 år tenker jeg. Det va stort. Sitt eget kort! Bare for meg med mitt navn på. Følte meg stor da 🙂

En av de første bøkene jeg leste på egenhånd var «Tom i Villmarken» og jeg har skrevet en bloggpost om mitt første møte med bøker her.

Det er herlig å kunne forsvinne inn i en bok. Oppleve verden i andres sko og med andre øyne. Det blir en liten indre reise med egne bilder satt til en historie fortalt av andre.

Nå som Disney Channel og andre barneprogrammer gå rpå TV hver dag til alle døgnets tider, så blir nok det meste av leselysten til dagens barn borte der. Tror jeg.

Det er letter å la historiene med ferdige bilder bli servert på TV skjermen. Det er tyngre å sette seg ned med en bok å komme inn i den nye historien av seg selv med egen fantasi som billedforteller.

Men tilbake til biblioteket. Jeg blir ydmyk når jeg er der og elsker å kjenne lukta av innbunnede bøker som bare venter på å bli lest.

I dag har et regnet og vi har vært en tur på biblioteket med barna. Denne sommeren pågår det en lesekonkurranse, der det gjelder å lese 5 bøker før september. De som er med kan vinne «noe». Vet ikke hva 🙂

FInt at de lager slike små gulerøtter for ivrige mammaer som vil at barna skla lære seg kunsten å bli glad i å lese.

Read Full Post »

Sommeren jeg fylte fem husker jeg ikke

Hvor mye vil en 5-åring huske av sin bursdag?

Jeg husker ikke kjempemye i fra min barndom, men en del.

5- årsdagen min husker jeg ikke.

Kanskje vil dagens barn huske mere ettersom vi filmer de og tar bilder i mye større grad en før?

Ved å se bildene jevnlig gjennom oppveksten så husker de mye mere kanskje?

Eller vil de kanskje bare tro de husker det så lenge de har sett bilder av det?

Ihvertfall, min 5 åring har hatt en minnesverdig bursdag i dag.

Om hun husker den i fremtiden eller ikke det vil vel kanskje bare tiden vise, men de gode minnene blir til tanker om en god barndom tror jeg ihvertfall.

12 barn har spist pølser, muffins, gelè, badet i basseng , hoppet på trampoline, hatt adjektivhistorie som stort sett omhandlet prump,fis, tiss og bæsj og lekt i tårnet i hagen, fisket godteripose gjennom vinduet og sittet i ring og åpnet pakker med flasketuten peker på prisippet. Den flasken peker på får gi sin pakke.

Min første bursdag som jeg husker er 7-årsdagen min. Da fikk jeg ett veldig fint smykke i gull. Gull som var smeltet om fra gammelt gull i fra foreldrene mine. Vi var på ferietur husker jeg akkurat på dagen min. Jeg var overveldet over gaven jeg fikk. Det er ett av mine kjæreste smykker den dag i dag.

Den neste er 10-årsdagen min som jeg husker godt av en eller annen grunn. Vi gikk/løp potetløp husker jeg med egg tror jeg og ikke potete, hehe. Og skje. Det gjalt å komme seg først frem uten å miste egget. Vi hadde også en slags dorulllek, der vi skulle surre hverandre fortest mulig inn som en mumie.

Så går det noen år igjen uten at jeg husker noen spesiell bursdag

Helt til jeg var ca 12-13 år. Det var virkelig varmt og vi fikk sykle på stranda og bade etter bursdagen min. Alene! Det var spennede:-)

Read Full Post »

Nå er det virkelig lenge siden jeg har kjøpt eller brukt spenol. Vet ikke om jeg noen gang har kjøpt det selv heller, men den har vært ett fast innventar på badet i mitt bardomshjem.

Det fungerte fint den synes jeg , eller?

Har ikke sammenlignet den med andre siden det er så mange år siden jeg brukte den sist, og jeg var ung og lite kritisk.

Men tenk at en krem kan bli så populær selv om den var bergnet for spener og jur på dyr, hehe. Ganske komisk i grunn:-)

Ved ett raskt søk på nettet om spenol så fant jeg han som fant opp spenol, nemlig Sigurd Funder. Det har pågått en rettsak nå om hvem som er rettmessig eier av arven på 130 millioner kroner etter ham. Kirkens nødhjelp og redd barna er innvolverte i rettsaken om hvem som eier pengene.

Mulig at denne saken er løst nå…

Men Vaselinen fra Lilleborg bruker jeg enda. Sverger til den når det kommer til tørre lepper. Vi har to bokser som nok kan kalles evigvarende.:-)

To gule bokser som vi ikke lukker helt igjen da den blir totalt umulig å få åpnet igjen om en gjør noe så dumt. Litt på skrå på fungerer supert!

Er det andre gjengangere i fra barndommen da tro????

Lypsyl, norgesplaster, vademecum (står fortsatt på badehyllen), Dr. Greve`s barnesepe (blir fortsatt solgt selv om den er den desisert en av de  sterkeste såpene på markedet ironisk nok) og håruller er fortsatt brukt og finnes på mange jenterom ( til dager da det trengs ekstra pynting :-))

Jane Helen er borte!, Familyfresh i 2 litersflasker er vel ikke i salg mere ( den var så sterk at den passet bedre til å vaske bilen med), bananspennen er ikke i salg lenger, hehe, Debbiesminken er borte (husker jeg kjøpte min første sminke i Debbiemerke og fikk med en fin plastikkveske til min hvite lebestift.

Men av de riktige gamle merkene vet jeg ikke om flere som fortsatt er tilsalgs?

Husker dere på noe som deres besteforelde eller foreldre hadde på badehylla som fortsatt brukes?

Read Full Post »