Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Hagestue, påske, regn og forkjølelse

Så er påsken i gang på ordentlig.

Det er 3 grader, det sprut regner og det er fryktelig surt.

I tillegg så er halve familien blitt skikklig forkjølet med en kroppstemperatur fra 38-39.4.

Med feber i kroppen så frister det ikke å være ute.

Men en liten tur ble det. En tur opp til mormor for å lage litt lunsj til henne siden hun er den sykeste av oss,

og en tur på ett byggevare handel for å kjøpe faspanel av den smale sorten til å lage vegger av innvendig i vår tilkommende hagestue.

Jeg har bestandig elsket den smale fine faspanelen som ble brukt mye i de gamle husene fra rundt 1920.

Det er en stående flott panel som vil kjøre seg fint i hvit maling med masse hyller og vinduer så blir det en drøm av en hagestue for meg.

Jeg har allerede tilbrakt en del timer der og det vil ikke bli mindre når vi får inn skyvedører og tette igjen alle sprekker som gjenstår å tette. Den vil gjøre utetiden vår enda lenger. Med en terrassevarmer så blir det lunt og godt selv om det regner og er surt.

Å, som jeg gleder meg 🙂

Om noen vurderer å lage en hagestue, så vil jeg si at det er vel anvendte penger! Og gleden over å skape noe selv er stor.

Bilder kommer etterhvert.

Jeg går også å venter på at noen av mine løker skal komme opp igjen. De jeg hadde satt ute i potter har ikke overlevd tror jeg. De er helt myke melne. Det skal de vel ikke være vel? ( Jeg har nemlig vært nede i jorda med hendene, tatt de opp og kikket, hehe)

hagearbeid-hc3b8st-08-023Men noen er satt ute i friland og jeg håper de kommer ihvertfall.

Advertisements

En dokumentert aktiv påskedag

Siden jeg denne dagen har fått gjort mer enn jeg noen ganger får gjort på 4 dager, så har jeg dokumentert det 🙂

Først på gjenvinningen for å levere papir, der fant vi denne som eldste datter falt pladask for. Jeg er enig med henne, denne var utrolig kul, og passer perfekt på hennes rom. Bare se hvilken skatt vi fant der. En herlig speil-kommode!

img_1916

Så gikk ferden videre til butikken for å handle for min mamma som ligger med influensa.

Så hjem for å så litt til. Vi tre jentene koste oss ute på terrassen med musikk og påskesol. Herlig stund!

img_1910
img_1911img_1912

Vi fikk sådd litt krydderplanter og noen sommerblomster og tomater, så får vi se hva som kommer opp igjen.

img_1902

Uansett det er morsomt å så både for små og store. Selv om det ble overskyet så holdt temperaturen seg godt.

Jeg har også laget noe som skulle blir grønnsakssuppe, men som ble til kyllingfrikase alà Tordenlill.

Har aldri laget det før, men det ble godt! Laget stor porsjon også, så det mamma får tilkjørt middag på døren i dag og vi har til en middag til.
Synes selv dette har vært en utrolig firn dag!

ÅÅ, som jeg skulle ønske jeg hadde slike krefter hver dag.

Åååååå, som jeg skulle ønske jeg ikke var helt utslått nå.

Men for all del, jeg klager ikke 🙂 Dette har for meg vært en svært innholdsrik og koselig påskedag med barna!

De tre foregående påskene har jeg ligget og ikke klart å ordne med mine egne barn selv. Det gjør jeg nå, selv om jeg ikke er en så veldig mye på farten…………..enda 😉

Påskekyllinger av pappmasje

img_1870

img_1871 img_18741
img_18732

Disse påsketuristene sitter på terrassen vår og soler seg hver dag!

De ser ut til å storkose seg.

Oppskrift på pappmasje formet som kylling:

Å kjøpe:

*Kjøp fjær og bursdagshatter

* Kjøp ballonger ( vi kjøpte ekstra store ballonger på Notabene.)

* Evt. ispinner

Slik gjør du:

* Bland hvetemel og vann i en balje eller stort stekebrett.

* klipp avistrimler langsetter på ca 8 cm i bredde

* Dypp strimlene i «limet» og legg lag på lag rundt ballongen.

* La stå å tørke i et par døgn

* Mal de gule. På noen malebutikker kan en få kjøpt prøver med maling. En kvartliter for 25 kroner hos Fluggel ihvertfall.

* Lim på hvite papirøyne og tegn en svart prikk som pupill.

* Klipp til bursdagshatten i rett størrelsen eller lag ett nebb selv av papp. Mal den orange.

* Lag ett lite hull på toppen til å stikke fjærene neddi.

* Lim hønene på en plankebit eller sett på ispinner som «tær» som kan brukes som støtte.

Ungene har virkelig storkost seg med denne påskeaktiviteten og kyllingene vekker stor oppmerksomhet.

Lykke til de de som vil prøve seg!

Ps. Vil gjerne se bilder om noen lager en kylling eller fire 😉

Vi lever for godt- Storeulvsymptomet

bla-fjell

Uansett hvordan vi hvordan vi vir og vrenger på det. Vi har det for godt i dagens samfunn.

Vi blir en gjeng klagende, hysteriske, ulykkelige, merkelige vesener av å leve i denne overfloden.

Vi vet ikke lenger å takke nok, ta vare på det vi har, lete etter det positive, jobbe for å stå sammen, ta vare på hevrandre.

Vi driver med i en luksusdøs som vil ingen ende ta.

Vi får alt vi trenger opp i hendene, det skjer så lite negative ting i vår øverste krok av verden at vi nesten sovner og derfor ofte finner på egne spennende hverdager ved å gjøre ting som er litt på kanten eller galt i vår søken etter å  finne på ting som skal gi livet mer innhold.

Vi trenger ikke ta vare på hverandre som før, vi har jo ordninger i staten som tar seg av oss når vi blir gamle eller syke og Tv som kan sosialisere oss.

Vi er så fri at nesten ingenting er umulig.Vi kan bli det vi vil bare vi vil det nok. En trenger ikke å ha rike foreldre for å bli lege eller advokat lenger. Det finnes ordninger som gjør at vi stiller likt. Vi er generasjonen med alle muligheter, men allikevel er vi mer ensomme,  agressive og kjemper for flere rettigheter for seg selv.

Vi har mulighet til selvrealisering på mange  måter, og folk tar lar seg friste og realiserer seg selv på de utroligste og billigste måter, både via TV og data. Her kan alle få sin egen arena og stille sin egen tørst etter å hevde seg eller vise seg.

På nett er kan vi jo i tillegg  gjøre oss til skjulte aktører og kan derfor  tillate oss mer en det vi normalt ville gjort ansikt til ansikt.

Vi ønsker å bli sett mer enn før og egoet bare vokser. Selvtilliten blir lavere og vi opplever ting fortere urettferdig.

Jeg kom over denne artikkelen, skrevet av Thomas Hylland Eriksen,  som jeg synes er svært godt skrevet og med så mange gode poeng, om ikke nye, så ihvertfall verdt å tenke over en gang til.

http://folk.uio.no/geirthe/Syndromet.html

Utdrag:

Hva er det vi mangler? La oss i første omgang foreslå et kort svar: Vi mangler et håp. For de fleste mennesker i den globale middelklassen er livet etter døden i beste fall en diffus forestilling. Knappheten er dessuten tilbakelagt, og lite tyder på at den kommer tilbake i vår levetid. Med et minimum av sikkerhetsforanstaltninger kan vi bevege oss trygt der vi måtte ønske i våre nære omgivelser, uten fare for angrep fra ville dyr eller røverbander. Blir vi syke, regner vi med å kunne bli friske igjen. I hele menneskehetens historie har kampen for tilværelsen vært det sentrale ledemotivet. Nå er det ikke slik lenger for oss privilegerte. Tilværelsen gir seg selv, den går knirkefritt på autopilot.

Diagnosen kan beskrives som storeulvsyndromet. Den glupske og alltid sultne Storeulv, som bor i skogen utenfor Andeby, har ett stort, overordnet prosjekt i livet. Han ønsker å fange, koke og spise tre lekre, rosa smågriser som bor en snau kilometer unna i samme skog. Derfor står han opp hver morgen og legger kløktige planer etter å ha inntatt en spartansk frokost (ofte havregrøt). Han pønsker ut originale forkledninger (en favoritt er gammel, giktsyk dame med stokk og grå krøller) og bygger avanserte grisefeller, tenker ut overlistingsmanøvre som en dreven sjakkspiller og legger seg med stor tålmodighet på lur der han vet grisene pleier å spasere forbi. Vanligvis ligger grisene ett skritt foran Storeulv (det vil si, den smarteste av dem gjør det) men ved ett tilfelle klarte han faktisk å fange de tre fete smågrisene, bunte dem sammen og plassere dem i gryta. Dette skjedde en gang på 1970-tallet. Kokevannet begynte å bli lunkent, det fløt oppskårne gulrøtter og løkskiver i det, og alt lå til rette for at grisene skulle ende sine dager som ulvemat. Da var det Lilleulv, altså ulvens snille og grisevennlige sønn, snudde seg mot sin far og stilte det tilsynelatende naive spørsmålet: «Men far, hva har du tenkt å gjøre i morgen, da?»

Ulven fikk hakeslepp da han hadde forstått spørsmålet. Hva i all verden skulle han gjøre i morgen? Han tenkte seg om et øyeblikk, og med bortvendt blikk slapp han grisene løs, noe han umiddelbart angret på at han hadde gjort, men da hadde de alt hoppet ut av vinduet og pilt av sted.

I et sjeldent glimt av selvinnsikt innså Storeulv at hele hans eksistensberettigelse hvilte på prosjektet om å fange, drepe, koke og til slutt spise de tre smågrisene. Uten grisene i mulighetshorisonten (eller «kikkerten», som det også kalles), hadde han ingen grunn til å stå opp om morgenen.

Vi er Storeulv dagen derpå. Forfatteren Erlend Loe har beskrevet sin egen generasjon som dem som ikke bygget landet. De som er født inn i den globale middelklassen når som helst etter annen verdenskrig, flyttet inn i et ferdig hus i god stand. Det eneste som gjenstod å gjøre for oss, bortsett fra litt flikking på en og annen avskallet vinduskarm, var å installere boblebad, stresslesstoler og kabel-tv. Det er mye som tilsier at vi trenger noen nye griser å jakte på.

Min oppfordring denne dagen er:

Ta vare på små ekte lykkelige stunder. Ikke oppkonstruerte stunder som er bygget på hat, hevn, grådighet eller falsk spenning.

Ikke gi den mørkeste delen av menneskesinnet mat til å blomstre opp.

Ha fred i det du gjør og  fei for sin egen dør først, før en feier andres.

Gå i sin egen kropp, kjenne etter om en lever ekte og rett i forhold til sine medmennesker og seg selv.

13-januar-og-det-er-som-var-pa-terrassen-12-grader-023

Vi griller pølser og virkelig nyter dagen.

13-januar-og-det-er-som-var-pa-terrassen-12-grader-024Sola varmer herlig i solveggen. Det er bare å legge seg bakover og nyte!

Blogganbefalinger

Jeg vil gjerne få anbefale noen blogger som jeg har oppdaget i det siste.

McD

Vakum

Solskygger

Det er selfølgelig mange jeg skulle ha nevnt her, men jeg tok nå for meg de jeg har funnet i det siste, og ikke de jeg allerde har lest en stund.

Jeg liker disse bloggene fordi de skriver tankevekkende innlegg som får meg til å tenke på en måte jeg liker.

Og mens jeg nå skriver her vil jeg samtidig beklage til alle dere som synes jeg er innom altfro sjeldent. Ja, jeg er det. Det blir desverre slik at jeg lettest følger med på de jeg kan legge til på «surf blogger» her på WP. Og det gjelder kun de som har WP blogger, det er ikke mulighet for å legge til andre der.

Dårlig gjort for dere andre og litt irriterende for meg som ikke har funnet en bedre måte å samle feeder.

Kan dere ikke alle komme over til WP da? 😉

Det sies at det finnes flere muligheter her av tekniske duppedingser. Jeg vet ikke for jeg har aldri prøvd noe annet.

«Folk som vil noe» -Hvem er de?

Vi verdsetter folk som virkelig vil noe. Folk som har målsettinger og når dem.

De som kommer seg frem her i livet.

Vi vil omgåes med de og være som de.

Men hvem er de?

Hvordan skiller de seg ut?

Er det de som har en sjefsjobb?

Er det de som tjener masse penger?

Er det de som utmerker seg og som er  mye profilert?

Er det de som lager mye moro rundt seg og er festens midtpukt?

Er det de som bygget seg fint hus og har interesse for interiør?

Er det de som til enhver tid ser bra ut?

Er det de travle, opptatte og perfekte?

For meg så kan folk som «vil noe» være en som ikke synlig viser sine mål for hele verden eller må bevise/fortelle om sine mål.

De kan være tilsynelatende vanlige og bli sett på som grå mus.

Men de kan ha en styrke inni seg som ikke alle ser. Kanskje fordi de ikke har behov for å vise det. Og kanskje fordi ikke alle ser det samme i samme menneske.

Det kan være hun som jobber halvt på Ica som ikke gjør mye ut av seg, men som tar seg av sine gamle foreldre så de lengst mulig kan bo hjemme og oppdrar sine barn på en tilstedeværende måte.

Det kan være barnehagetanten som vier livet sitt til små barn og har sine idealistiske grunner til å gi dem all den trygghet og viten hun klarer.

Det kan være sykepleieren som gjør en fenomenal innsats på jobben sin. Som gjør at den innlagtes opphold blir bedre og tryggere enn forventet.

Det kan være en venn som viser varme og stor tilstedeværelse når en møtes.

Ingen av disse målene disse menneskene har dreiser seg ikke om skjønnhet, rikdom eller behov for å bli sett.

Det dreier seg om medmenneskelighet.

Det dreier seg om å være tilstede for noen.

Det handler om mennesker som har som mål å gjøre verden til ett bedre sted for de de kan hjelpe.

For de de kan dele med.

Jeg tror at de som ser disse meneskene eller  de som streber etter å bli ett bedre hjelpende menneske får ett bedre liv, enn de som prøver å bestige de høyeste fjell for selv å bli sett.

Å finne roen i seg selv og være ett godt medmenneske gir de beste føleser livet kan gi en, tror jeg.

Disse menneskene med disse verdien er også  «folk som vil noe» i mine øyne. Og som jeg oppfatter som vel så sterke som mange andre i andre sjangrè.

Vi ser forskjellig og meningene er nok mange. Det vises tydelig i det samfunnet vi lever i.