Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘betrakninger’

Å roe ned situasjonen.

Jeg leser i avisen i dag at en mor og en sønn på 12 år fikk uventede gjester midt på natten.

De knuste ruter og hogg seg gjennom hverandadøren. I 2 etg. stod en livredd mor med sin sønn gjemt i en krok i mørket.

En av innbruddstyvene var på inn i huset.

Hun ringte da 112 med mobilen sin. Der fikk hun beskjed om at de ikke hadde noen ledige tjenestemenn akkurat nå og at dette ikke var farlig!

Etter at de hadde   romstert nede høre hun at personen var på vei opp trappen. Han var få kun centimetre unna moren og sønnen, men de ble ikke oppdaget der de stod gjemt i en krok.

Tilsammen ringte hun politiet 3 ganger.

Situasjonen hadde vært lettere å forstå om det hadde vært andre i livsnød samtidig, sier hun. I tillegg savner hun tydeligere tilbakemeldinger av stasjonen. Politiet sier selv at de prøvde bare å roe ned situasjoen og hjelpe kvinnen med å holde hodet kaldt!

 

Snakk om motsatt psykologi som ikke fungerer!

Hva tenkte den stakkars kvinnen tro?

Om den i andre enden tar det med knusende ro? Alle må da skjønne at her må det handles. Ikke roes!

Kjenner at slike ting provoserer meg.

 

I en annen krise- situasjon har jeg selv opplevd å ikke bli tatt på alvor. En  i min familie ramlet om på gulvet. Han lå rett ut på stuegulvet, uten å puste.

Sykebil ble tilkalt og lege på vei.

Legen ankommer først. Situasjoen er kritisk. Mannen får hjerte og lunge redning av min mor. Vi er livredde.

Legen kommer inn utgangsdøren, jeg løper mot ham, mens min mor er igjen på stuen.

 

Hva gjør legen!

Jo, han tar av seg på bena i gangen. Tar av skoene! Hæ! Så det ikke skal bli bløte fæler? Holde på normalfolkeskikk uansett?

 Jeg er hysterisk, han setter meg «på plass» ved på vise ro.

Situasjoenen er til å kaste opp av. Frykt og sinne blander seg.

Så løp i da mann!!!!!!

Neida, han går inn..rolig!

Fyttirakkern hvor håpløst det føles.

——–

Mannen overlevde, sykebilene kom sekundet etterpå. Han ble gjenopplivet med strøm etter flere forsøk.

——————

Det siste en trenger i nødsituasjoner er folk som skal vise ro når noen er i livsfare.  Det virker bare mot sin hensikt. Har en ikke vært redd fra før, så blir en det da.

Om huset holder på å brenne ned, da handles det raskt gjør det ikke? Å roe ned de som eier huset som står ute på gaten, mens kanskje ett barn eller ett dyr er igjen inne, er jo helt malplasert. Det skjer vel heller ikke. Brannmenn kommer og gjør jobben sin i hui og hast.

Det eneste som kan roe situasjoen er rask hadling i nødstilfeller, spar psykologien til etterpå!

Reklamer

Read Full Post »

Graduation vs russefeiring

Leser inne hos Randi hvordan Amerikanerene feirer sine fullgåtte år på videregående.

Det er med stil. Det er stort og betydningsfullt og familiene strømmer til for å være med i feiringen, akkurat som i en norsk konfirmasjon, skriver hun.

Ikke rart hun får ett forklaringsproblem når hun skal fortelle hvordan nordmenn feirer dette.

Her er det ikke noen tradisjon med høytidelige familiefester etter avsluttede eksamener. Her tar avgangselevene festen på forhånd. De fester seg gjennom eksamenstiden og avslutter når det er over.

Helt merkelige greier!

Når det blir vinklet på den måten så blir russefeiringen i norge en flau begivenhet.

Kanskje vi har noe å lære av amerikanerene her.

Ta en titt inne hos Randi og les litt om hvor flott de feirer sine barn etter endt higschool.

Read Full Post »

Menneskets iboende grusomhet

Leste bort hos Valkyriana historien om «Padden» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. En grusom historie som får en til å tenke over mennesket ondskap. Jeg blir trist når jeg leser den.

Jeg blir trist over hva menneskene kan få seg til å gjøre. Alll den urett, mishandling og terror som foregår til enhver tid.

Det er tydelig at mennesker like å ha makt.

Det foregår mye ondt og det er mange som ser på at det skjer. Vi har alle muligheter til å hjelpe noen eller å stå frem med våre synspunkter på hva vi mener er rett og galt. Hjelpe ett medmenneske, løfte blikket vårt opp og ut. Ta stilling til urettferdighet og gi en hjelpende hånd til de som trenger det.

Jeg har opp til flere ganger opplevd slosskamper på utesteder. Der har jeg sett at uskyldige har blitt slått til blods og sparket mens de ligger nede. Ingen reagerer. Folk flokker seg til rundt for å se, men det eneste som kommer ut av munnen deres om de sier noe er tilrop om mere.

Fatter det ikke. Jeg klarer ikke la være å blande meg inn. Selv om jeg er jente og fort blir kastet til side, så prøver jeg ihvertfall. Blir noen sparket i hodet mens de ligge rnede så jobber kroppen min av seg selv på instinkt. Noe sånt klarer jeg ikke å snu ryggen til. JEg har faktisk med hell antageligvis klart å stoppe en slik slosskamp. Jeg hang på ryggen til den som slo og sparket, som en igle som nektet å slippe taket.

Vet faktisk ikke om jeg hadde turt det nå med små barn hjemme. Tror nok jeg har blitt adskillig mere forsiktig med årene. Men jeg hadde nok på sterkeste oppfordret de som så på til å gripe inn. Hadde nok valgt meg ut en gutt som så litt sterk ut;-)

Read Full Post »