Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘samfunn’

Skolen før og nå.

4. klassingene har strikket og strikket. Noen kunne det fra før mens andre måtte gå den tunge veien å lære å strikke fra lærerens fang.

De skulle strikke sin første strikketing, som skulle bli en mus. Stolt kommer datteren hjem og forteller om fremgangen.

De skal også male ett bilde på lerett og med god akrylmaling. De koser seg veldig med aktivitetene og liker å lage ting som blir virkelig fint. Det blir noe å vise mor og far det!

Så kommer det en lapp fra skolen. Det skal være juleavsluttning med hele skolen.

OG det skal i den forbindelse være utsalg av elevenes håndarbeidsprodukter.

Vi husker vel alle våre første masker. Husene eller skjerfene med hull i og som svingte seg innover og utover som de ville som vi stolte hadde med oss hjem i skolesekken. Nå, i år 2008 selges de til første mann til mølla.

Pengene skal gå til lekeapparater.

———————–

Det er full kaos da vi ankommer skolen. Det er lang  kø for å komme inn i hallen. Det er laget sluser innover og det er virkelig trangt og mange. En kan ikke se mer enn 2 meter foran seg. Så den store utstillingen er vaskelig å se.

Det er i overkant av 400 elever. Det er invitert både foreldre, søsken og besteforeldre. Det er kaos.

Vi kommer oss til slutt frem til min datters produkter som hun er så stolt av. Heldigvis ikke solgt.

Det ville vært ille for datteren. Hun fille blitt skrekkelig lei seg om noen hadde kjøpt det slik at hun ikke kunne få vise det frem og ha det hjemme.

Tingene var satt opp eller hengt opp på rekke og rad. Alle med en prislapp festet på seg. Det var fritt frem for hvem som helst til å kjøpe hva som helst.

100 kroner for maleriet og 50 kroner for musa.

Jeg overhørte en samtale med hun som stod bak meg og hennes sønn. Han viser stolt frem bildet sitt.

Er dette du aller helst vil ha sier moren.

-Ja….sier gutten

-Ja, for vi kan ikke kjøpe alt du har laget vettu, da blir jeg ruinert. Gutten ser ned. Hva tenker han?

Hvem andre vil få musa med seg hjem? Det føste strikkeprodukt han har laget og kanskje det eneste?

Jeg visste hvem denne gutten var siden han har vært mye hos oss og lekt og spist middag med oss flere ganger. Jeg kunne ikk dy meg og snudde meg mot gutten og sa:

Har du strikket mus også? Han nikker  og ser ned.

-Vis meg den da, sier jeg!

Han baner seg vei mellom alle folkene og peker på den. Så fin da, sier jeg.

-Jeg visste ikke at du kunne å strikke, jeg, sa moren.

-Nei, sier gutten.

Stillhet.

-Skulle du hatt med deg denne hjem også da. Uff, en blir jo ruinert med to barn i skolen sier hun, og forsvinner med tingene.

Jeg smiler inni meg for gutten som fikk sin første strikkemus med seg hjem selv om det kostet mer enn moren hadde råd til i øyeblikket.

———————————————

På vei hjem forteller vår datter at hun har ei i klassen som ikke kunne komme dit i kveld. Faren var syk og moren hadde ikke førerkort. De bo langt unna og er noen av våre nye landsmenn som ikke har besteforeldre eller andre nære venner de kan sende. Jenta hadde vært lei seg på skolen.

Noen foreldre orker kanksje ikke å møte opp på slike ting eller de rett og slett glemmer dagen og produktet er borte. Da får de ha det så godt kan en kanskje tenke, men det er uskyldige barn det går utover.

Som dere kanksje skjønner så syntes jeg ikke noe om dette. Jeg mener at om det skal spares inn penger så får det være på andre måter. Å ta fra barna noe av det første de lager og kanskje det eneste de lager i den sjangeren er rett og slett dårlig gjort.

Mange i Norges land har elendig økonomi. Og har de da 3 barn på skole så kommer denne kvelden på 450 kroner + kake og kaffe som det er lagt opp til. Da passerer en 500 kroner.

——————————-

Jeg savner også den juleavslutningen vi hadde som små. Da vi møttes i klasserommet, kun med min klasses elever som var på 24 stk +foreldre. Det var kaker og kaffe og underholdning av barna. Og det var gratis!

Dette var på 80-tallet. Vi er nå i 2008. Går vi fremover eller bakover?

———————————————-

Vi fikk med «våre» ting hjem og gjett om vi er stolte over produktene. Vi foreldre kjøper uansett pris, gjør vi ikke? Og på den måten sikrer skolen seg penger i kassen.

juledekorasjon-008

juledekorasjon-007

Read Full Post »

For noen år siden dukket det opp, nesten samtidig, nye bokser og dispensere rundt på offetlige toaletter. Da spesiellt på bensinstasjoner og kafeterier.

Du kunne vaske do-setet med en rensende papirklut som inneholdt bakteridrepende middel som en kunne trekke ut av ett hylster, eller det var dosetetrekk i papir en kunne legge på som ikke ramlet så lett av som vanlig dopapir eller det var en film på selve dosetet en kunne trekke rundt på setet.

 

Etter en stund så ble disse tomme og det ble litt sånn at det var ikke alle som hadde det lenger. De hadde ikke fylt på med nytt.

Men jeg tenkte det var sikkert bare en litt treg forsendelse eller litt svikt i sjekke-er-det-tomt-rutinene.

Men det viste seg at dette ikke var kommet for å bli slik jeg hadde trodd. For det ble flere og flere tomme hylstere og bokser som hadde innhold. Nå er de fortsatt å se, men de er sørgelig tomme nesten overalt.

Hva skjedde med denne positive trenden? Ble det for dyrt å fylle de opp?

Jeg var så glad for slik ekstrasørvis (det er slik service skal skrives nå ikke sant?) Det gjorde en dotur på offetlig toalett mer innbydende.

 

Og mens vi er i gang, her kommer litt mere do-prat.

 En reise rundt i verdens klosetter for de som er interessert. Har selv brukt do med bare hull i gulvet i både Gambia og Kreta for en del år tilbake.

I videre dosøk så finner jeg denne papirløse do-varianten. Det ble lansert i fjor og er allerede  i bruk på aldershjem og hos handikapede.

En dusj etter endt fornødne og litt føn til slutt er løsningen her, styrt av en fjernkontroll.

Read Full Post »

campingvogn

Vi var på campingplass i Sverige. En stor flott campingplass med hele 5 stjerner. Alle sanitæranlegg var skinnende rene med flotte familie-dusjrom, barne-rom med små klosett, dusjer og badekar i akkurat rett høyde for små barn, musikk som ble spilt i høytalere, rengjøringspersjonell i full sving  hele dagen fra morgen til kveld.

Tog som fraktet lykkelige barn rund på området, krabbefisking, svømmebasseng, lite barnebasseng, resturant, kisok, informasjon, diskotek spillehall, massasjeområde, teater, sirkus-skole, ja alt fantes på denne campinplassen.

Barna stoskoste seg og vi voksne kunne ikke annet enn å kose oss vi også.

MIn yngste datter var da under året og våknet ofte umenneskelig tidlig. Jeg snek med meg ungen ut for ikke å vekke de andre.

Ute var det rått i gresset og det var kjølig. Campingplassen lå helt øde og stille som den ofte gjør og bør gjøre klokka 6 om morgenen.

 

Ett kvinne hyl flerret luften. Ikke ett nødskrik, men ett rasende kvinnehyl.

Det kom flere hyl og skrik. Hun kjeftet av full hals. Jeg kunne ikke høre noen svare, bare hennes stemme igjen og og igjen på svensk. Jeg kunne ikke høre hva hun sa, men det var allikevel svært tydelig.

 

Jeg og vesla gikk mot sanitær -anlegget som var motsatt vei av lyden som kom fra litt lenger opp.

Det er ganske ekkelt å høre på andre private krangler. En blir litt brydd og tenker på hva som kan ha forårsaket ett slikt utbrudd.

Jeg syntes synd på den damen og så for meg at hun hadde funnet ut noe om kjæresten/mannen som ikke var bra.

Vi tar oss god tid inne på sanitæranlegget. Det er også ett stort kjøkken der, faktisk tre kjøkken i ett rom og en spisesal innerst. Vi leker litt der og jeg lager meg en kopp te.

Tiden går sakte så tidlig om morgenen. Noen med badekåpoer kommer søvndrukne inn og noen kommer etterhvert svært spreke og opplagte.

Tiden nærmere seg sju og jeg rusler tilbake til campingvognen.

Den samme kvinnen hyler fortsatt med ujevne mellomrom der oppe. Jeg anslår det til å være ca 20 m unna.

Hun kjefter  og kjefter, men jeg hører fortsatt ingen som svarer.

Ettehvert så våkner «nabolaget» opp. Det er ikke lenger bare jeg og den sinte kvinnen som er våkne i vårt område.

Kjeftingen blir litt borte innimellom skramler av kjeler, barn som leker osv.

Men rundt elleve så er det tiltatt til nye høyder. Jeg kjenner jeg begynner å bli provosert!

Hvor lenge skal det kvinnemenneske holde på? Tenker hun ikke på at det er naboer der og at det er mange små barn som hører det. Hvor trivelig er det å bli bombandert av andres sintes stemmer over flere timer.

Irritert nok gikk jeg med bestemte skritt mot lyden. Jeg passerer to små «tverrgater»  i asfalt og jeg er der.

Utenfor en campingvogn er det ett slags overbygg uten vegger. Der er ett bord og 4 stoler.

Inntill veggen på campingvognen sitter en mann og stirrer tomt fremfor seg. Rundt bordet som er lengst til venstre sitter to barn på ca 10 og 12 år. De stirrer bare ned. Hun ene gråter stille.

Midt i står selve kjerringa og kjefter  og kjefter og kjefter og kjefter! Uten stopp.

Jeg er nå rasende. Jeg går bort til fruen  i huset stiller meg bare ett par meter fra henne. Jeg sender ut masse ord. Hun har provosert meg noe helt enormt. Da jeg til slutt så barna og mannen som bare satt der og så helt ødelagte ut så gikk jeg ikke tom for ord.

Jeg var rolig, men samtidig svært bestemt og myndig.

Jeg sa noe sånt som dette:

Hvordan i all verden er det mulig å terrorisere en hel campingplass på denne måten her. Hva i alle dager tenker du på?

Uansett hva denne mannen din må ha funnet på som du misliker så sterkt  gir deg ingen rett til å holde på sånn.

Se på barna dine! De sitter her skrekkslagne. Du har hold på nå i 4 timer uten stopp. Nå får det være nok!

Og du sa jeg og henvende meg til mannen: Ikke finn deg i dette.

Og dere, sa jeg til barna, jeg håper virkelig at dere får en bedre ferie i fra nå for dette er ikke akseptabelt.

Det er ikke noen av deres skyld at dette hender. Det er det hun som står for, sa jeg med ett nikk mor fruen.

Jeg anbefaler dere å reise hjem og kom dere vekk fra dette. Dette er psykisk terror på sitt verste.

Jeg snudde på hælen og marsjerte ned igjen.

Jeg skalv på hendene da jeg kom ned igjen. Det var blitt stille. Ikke en lyd fra boplassen lenger opp.

30 minutter senere så vi at de reiste forbi oss  med bilen med vogna etter. Jeg følte en lettelse på vegne av familien hennes.

Håper ikke reisen hjem var for lang og at de ved å få støtte utenifra ga dem det siste puffet til å gjøre det som var rett. Komme seg vekk fra det  jeg anså som en forferdelig kjefte-dame.

 

Jeg lurer på hvordan en person kan få så makt over noen at de kan kneble de ned med ord over så lang tid.

Kan en psykisk syk person få til det?

Om jeg ikke synes synd på den damen? Hun kunne vel ikke ha det lett hun heller? Jeg vet jo ikke hva som hadde skjedd? Det kunne jo være ganske ille det hun hadde fått servert?

 

Ok, så hadde kanskje mannen stukket av på byen om kvelden og kommet dritings hjem klokka halv seks, hun kunne ha funnet ut at han hadde vært utro på en eller annen måte, hun kunne nettopp ha funnet ut at mannen var med å rane banken i deres hjemby i fjor, hun kunne ha fått visst at mannen gikk i tanker om å skille seg og hun har hatt en vanskelig oppvekst og ikke være i stand til å takle mye motgang.

Men uansett. Hvilken rett har en person til å kjøre en familie så i senk. Psyke de så til de grader ut. Holde en enetale med psykisk terror i 4 timer.

 Jeg blir opprørt av sånn. Det berører meg enormt. Jeg kjenner at jeg blir skjelven bare av å skrive om det nå 4 år etter.

Det gjør så inderlig vondt å se at noen har det slik. Jeg håper at barna og mannen fikk mot av det jeg sa og at de ikke skammet seg enda mere.

Men hva vet jeg. Kanskje gjorde jeg det verre for de.

Read Full Post »

Å roe ned situasjonen.

Jeg leser i avisen i dag at en mor og en sønn på 12 år fikk uventede gjester midt på natten.

De knuste ruter og hogg seg gjennom hverandadøren. I 2 etg. stod en livredd mor med sin sønn gjemt i en krok i mørket.

En av innbruddstyvene var på inn i huset.

Hun ringte da 112 med mobilen sin. Der fikk hun beskjed om at de ikke hadde noen ledige tjenestemenn akkurat nå og at dette ikke var farlig!

Etter at de hadde   romstert nede høre hun at personen var på vei opp trappen. Han var få kun centimetre unna moren og sønnen, men de ble ikke oppdaget der de stod gjemt i en krok.

Tilsammen ringte hun politiet 3 ganger.

Situasjonen hadde vært lettere å forstå om det hadde vært andre i livsnød samtidig, sier hun. I tillegg savner hun tydeligere tilbakemeldinger av stasjonen. Politiet sier selv at de prøvde bare å roe ned situasjoen og hjelpe kvinnen med å holde hodet kaldt!

 

Snakk om motsatt psykologi som ikke fungerer!

Hva tenkte den stakkars kvinnen tro?

Om den i andre enden tar det med knusende ro? Alle må da skjønne at her må det handles. Ikke roes!

Kjenner at slike ting provoserer meg.

 

I en annen krise- situasjon har jeg selv opplevd å ikke bli tatt på alvor. En  i min familie ramlet om på gulvet. Han lå rett ut på stuegulvet, uten å puste.

Sykebil ble tilkalt og lege på vei.

Legen ankommer først. Situasjoen er kritisk. Mannen får hjerte og lunge redning av min mor. Vi er livredde.

Legen kommer inn utgangsdøren, jeg løper mot ham, mens min mor er igjen på stuen.

 

Hva gjør legen!

Jo, han tar av seg på bena i gangen. Tar av skoene! Hæ! Så det ikke skal bli bløte fæler? Holde på normalfolkeskikk uansett?

 Jeg er hysterisk, han setter meg «på plass» ved på vise ro.

Situasjoenen er til å kaste opp av. Frykt og sinne blander seg.

Så løp i da mann!!!!!!

Neida, han går inn..rolig!

Fyttirakkern hvor håpløst det føles.

——–

Mannen overlevde, sykebilene kom sekundet etterpå. Han ble gjenopplivet med strøm etter flere forsøk.

——————

Det siste en trenger i nødsituasjoner er folk som skal vise ro når noen er i livsfare.  Det virker bare mot sin hensikt. Har en ikke vært redd fra før, så blir en det da.

Om huset holder på å brenne ned, da handles det raskt gjør det ikke? Å roe ned de som eier huset som står ute på gaten, mens kanskje ett barn eller ett dyr er igjen inne, er jo helt malplasert. Det skjer vel heller ikke. Brannmenn kommer og gjør jobben sin i hui og hast.

Det eneste som kan roe situasjoen er rask hadling i nødstilfeller, spar psykologien til etterpå!

Read Full Post »

Hva har røykeloven gjort?

Husker vi egentlig hvordan det var før? Virkelig hvordan det var før. At det var lov å røyke alle plasser?

 Alle husker jo selfølgelig at det var lov til å røyke i fly og i togkupeèr. At det nesten ikke gikk an puste i de togkupeè var det ingen som brydde seg nevneverdig om. Litt vanskelig å gå inn med en gang, pusten satte seg litt fast i innpust, men det gikk seg til. Ett par skjelvende og trange inn og utpust til, så gikk det seg til. Alt for røyken.

 Musikk-butikkene som solgte LP-plater og kasetter hadde selfølgelig store askebeger stående foran på baren der headsettene for å høre på plata hang ned i fra taket.  Store askebeger som ble flittig brukt der vi satt og dinglet med bena på barkrakker mens vi digget eller forkastet band.

 

I banken satt damen bak skranken og røyet imellom kundene. Joda, de gjorde det. Og det verste er at det er ikke lenge siden heller. Snakker  om ca 15-20 år.

I frisørsalonger der jobbet frisørene med kundene som satt og røyket mens de ble klippet elller fikk satt inn hårfarge. Frisørene selv hadde store askebeger på bakrommet. Dette er ca 14 år siden.

Rett etterpå så ble det i noen salonger satt ned en stopper for at kunden røyka akkurat i det de ble klippet eller fikk fargen i håret innsatt, men de kunne røyke mens fargen/permanent -oljen virket.

 

Vi humpet rundt i biler med våre foreldre som røyket i fremsetet med barna i baksetet. Lange strekninger på vei til ferieplassen startet med mange magedrag av passiv røyking.

Nå virker dette helt merkelig. Var det virkelig sånn? Joda, det var det. Og vi syntes det var greit. Ihvertfalld de fleste av oss.

Jeg røket på den tiden ganske mye og var svært avhengig. Jeg syntes det å bli bedt på middag hos noen /fest/vorspiel der det ikke var lov til å røyke var triste greier. Hvorfor reise dit da liksom? Alt var jo i utganspunktet ødelagt om en ikke fikk røyke.

Jeg syntes røykeloven var tåpelig og syntes synd på de kafeene som måtte stenge av lokaler og lage egne røykerom. Dte var jo svært fordyrende og unødvendig mente jeg.

Fra 1. juni 2004 måtte serveringssteder, etc, være helt røykfrie. Loven får nå følgende formulering: «Lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet».

Nå, i 2008, er jeg ikke stolt av mine holdninger på den tiden, men det var altså så vanlig å røyke alle plasser og jeg var så avhegngig at noe annet virket meningsløst.

Nå er jeg 100% prosent røykfri. Har ikke tenkt  på røyk i 3 år. Jeg er helt ferdig men den tiden og godt er det.

Jeg var så avhengig at det å slutte å røyke turte jeg ikke engang å tenke på. Ble stresset av bare tanken. Det måtte en kraftig sykdom til for at jeg skulle klare å slutte med det.

En sykdom som gjorde meg så syk at det å røyke var umulig. Så mye måtte til.

Nå er jeg sjeleglad for at den tiden er over da røyken styrte nesten alt.

Read Full Post »

Raser mot playboystempel i pinsen

Sitter her med dagens VG foran meg. Litt ekstra lese stoff nå denne langhelgen er jo greit.

Men jeg blir skuffet igjen over avisens se&hør lignede stoff.

På dagens førsteside, nå i pinsen, i pinsen da mange kjøper med seg en ekstra avis så flesker de til med denne overskriften på hele førstesiden:

Monaco-milliarder ArneFredly:

Raser mot playboystempel.

Og ett stort bilde av ham ruver over hele siden.

Er det virkelig dette vi vil vite på førstesiden av en av landest største avis?

Det sjokkerer meg , selv om jeg ikke er overrasket for jeg har jo sett dette over flere år, men jeg synes det blir verre og verre.

Det er altså dette avisleserene vil ha. Ihvertfall flertallet. Det holde rikke med se&hør til denslags. Det må også brukes i landest største aviser på førsteside.

Jeg driter rett og slett i om han har ett playboystempel eller ikke. Jeg er ikke interessert i hva han vil gjøre for å bli kvitt det eller hva han har gjort for å få det.

Men mange er tydeligvis mer enn nok interessert i det.

Side oppslaget er denne:

TV-kjekkas stig kjos:

Hadde sex i ungkaren.

Glama skriver litt om det samme her.

Det hadde ikke gjort noe om nyhetsbildet hadde vært av noe mer betydningsfullt enn hva våre fremste journalister sender ut til nordmenn i alle aldre på en av Norges største aviser.

Read Full Post »

Kulturarven som gradvis forsvinner.

Under en kjøretur på bygda ble jeg nok en gang minnet på at mange av de flotte gårdene som står rundt om i Norges land. Store flotte hus, låver og uthus. Ingenting er så vakkert som en flott velholdt gård.

Men desverre så er det mange som forfaller kraftig. Landbruksnorge er på vei ned. Bøndene er usikre på sin fremtid.

At bøndene ikke har den velstanden som de en gang hadde gjenspeiler seg i de nedslitte og låver og hus. Malingen flasser av i store skall og takene er mer salrygged enn en gammel fjording.

Mange av de er rett og slett farlige der de står og vingler.

Disse store flotte byggene som viste folk at her var det velstand står nå som stygge merker i landskapet og vitner om at landbruket har mistet noe av sin plass i samfunnet.

Disse flott gårdene som ga arbeid til mange huser nå bare gardseierene og deres barn. Og de fleste må jobbe i andre jobber ved siden av for at det skal gå rundt økonomisk.

Småbrukene legges ned og jorda leies bort. De blir tatt over av småbruksromatikere som vil tilbake til naturen og fuglekvitter, ett par høner, en geit og en hund. En drøm jeg faktisk har selv til tider.

Men til å leve av er det ikke.

Men kanskje noen kunne ha fått kjøpt dette huset før det ble så falleferdig og ble stående ensomt og forlatt. Dette er jo flotte hus som forjener bedre.

Men tilbake til låvene som står der. Jeg tenker da på de store flotte som er totalt falleferdige. Det er virkelig mange av dem der ute. Hvorfor blir de ikke bedre tatt vare på?

Når gårdseierene hr bestemt seg at dette får bare stå, de har ikke råd til å holde det ved like, er de ikke da pliktig til å fjerne det?

At de står der til fare for de som måtte forville seg i nærheten av det, det er jo en glimrende, men livsfarlig lekeplass for barn.

Jeg synes det er trist å se. Kunne ønske at jordbruket fikk leve og at det fortsatt kunne gi mange arbeidsplasser.

Legger ved ett bilde her av ei lita løe som ikke er vedlikeholdt, men heller ikke har så stor verdi at jeg synes det er trist. Her ser jeg mere sjarm 🙂

Read Full Post »