Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘tanker’

campingvogn

Vi var på campingplass i Sverige. En stor flott campingplass med hele 5 stjerner. Alle sanitæranlegg var skinnende rene med flotte familie-dusjrom, barne-rom med små klosett, dusjer og badekar i akkurat rett høyde for små barn, musikk som ble spilt i høytalere, rengjøringspersjonell i full sving  hele dagen fra morgen til kveld.

Tog som fraktet lykkelige barn rund på området, krabbefisking, svømmebasseng, lite barnebasseng, resturant, kisok, informasjon, diskotek spillehall, massasjeområde, teater, sirkus-skole, ja alt fantes på denne campinplassen.

Barna stoskoste seg og vi voksne kunne ikke annet enn å kose oss vi også.

MIn yngste datter var da under året og våknet ofte umenneskelig tidlig. Jeg snek med meg ungen ut for ikke å vekke de andre.

Ute var det rått i gresset og det var kjølig. Campingplassen lå helt øde og stille som den ofte gjør og bør gjøre klokka 6 om morgenen.

 

Ett kvinne hyl flerret luften. Ikke ett nødskrik, men ett rasende kvinnehyl.

Det kom flere hyl og skrik. Hun kjeftet av full hals. Jeg kunne ikke høre noen svare, bare hennes stemme igjen og og igjen på svensk. Jeg kunne ikke høre hva hun sa, men det var allikevel svært tydelig.

 

Jeg og vesla gikk mot sanitær -anlegget som var motsatt vei av lyden som kom fra litt lenger opp.

Det er ganske ekkelt å høre på andre private krangler. En blir litt brydd og tenker på hva som kan ha forårsaket ett slikt utbrudd.

Jeg syntes synd på den damen og så for meg at hun hadde funnet ut noe om kjæresten/mannen som ikke var bra.

Vi tar oss god tid inne på sanitæranlegget. Det er også ett stort kjøkken der, faktisk tre kjøkken i ett rom og en spisesal innerst. Vi leker litt der og jeg lager meg en kopp te.

Tiden går sakte så tidlig om morgenen. Noen med badekåpoer kommer søvndrukne inn og noen kommer etterhvert svært spreke og opplagte.

Tiden nærmere seg sju og jeg rusler tilbake til campingvognen.

Den samme kvinnen hyler fortsatt med ujevne mellomrom der oppe. Jeg anslår det til å være ca 20 m unna.

Hun kjefter  og kjefter, men jeg hører fortsatt ingen som svarer.

Ettehvert så våkner «nabolaget» opp. Det er ikke lenger bare jeg og den sinte kvinnen som er våkne i vårt område.

Kjeftingen blir litt borte innimellom skramler av kjeler, barn som leker osv.

Men rundt elleve så er det tiltatt til nye høyder. Jeg kjenner jeg begynner å bli provosert!

Hvor lenge skal det kvinnemenneske holde på? Tenker hun ikke på at det er naboer der og at det er mange små barn som hører det. Hvor trivelig er det å bli bombandert av andres sintes stemmer over flere timer.

Irritert nok gikk jeg med bestemte skritt mot lyden. Jeg passerer to små «tverrgater»  i asfalt og jeg er der.

Utenfor en campingvogn er det ett slags overbygg uten vegger. Der er ett bord og 4 stoler.

Inntill veggen på campingvognen sitter en mann og stirrer tomt fremfor seg. Rundt bordet som er lengst til venstre sitter to barn på ca 10 og 12 år. De stirrer bare ned. Hun ene gråter stille.

Midt i står selve kjerringa og kjefter  og kjefter og kjefter og kjefter! Uten stopp.

Jeg er nå rasende. Jeg går bort til fruen  i huset stiller meg bare ett par meter fra henne. Jeg sender ut masse ord. Hun har provosert meg noe helt enormt. Da jeg til slutt så barna og mannen som bare satt der og så helt ødelagte ut så gikk jeg ikke tom for ord.

Jeg var rolig, men samtidig svært bestemt og myndig.

Jeg sa noe sånt som dette:

Hvordan i all verden er det mulig å terrorisere en hel campingplass på denne måten her. Hva i alle dager tenker du på?

Uansett hva denne mannen din må ha funnet på som du misliker så sterkt  gir deg ingen rett til å holde på sånn.

Se på barna dine! De sitter her skrekkslagne. Du har hold på nå i 4 timer uten stopp. Nå får det være nok!

Og du sa jeg og henvende meg til mannen: Ikke finn deg i dette.

Og dere, sa jeg til barna, jeg håper virkelig at dere får en bedre ferie i fra nå for dette er ikke akseptabelt.

Det er ikke noen av deres skyld at dette hender. Det er det hun som står for, sa jeg med ett nikk mor fruen.

Jeg anbefaler dere å reise hjem og kom dere vekk fra dette. Dette er psykisk terror på sitt verste.

Jeg snudde på hælen og marsjerte ned igjen.

Jeg skalv på hendene da jeg kom ned igjen. Det var blitt stille. Ikke en lyd fra boplassen lenger opp.

30 minutter senere så vi at de reiste forbi oss  med bilen med vogna etter. Jeg følte en lettelse på vegne av familien hennes.

Håper ikke reisen hjem var for lang og at de ved å få støtte utenifra ga dem det siste puffet til å gjøre det som var rett. Komme seg vekk fra det  jeg anså som en forferdelig kjefte-dame.

 

Jeg lurer på hvordan en person kan få så makt over noen at de kan kneble de ned med ord over så lang tid.

Kan en psykisk syk person få til det?

Om jeg ikke synes synd på den damen? Hun kunne vel ikke ha det lett hun heller? Jeg vet jo ikke hva som hadde skjedd? Det kunne jo være ganske ille det hun hadde fått servert?

 

Ok, så hadde kanskje mannen stukket av på byen om kvelden og kommet dritings hjem klokka halv seks, hun kunne ha funnet ut at han hadde vært utro på en eller annen måte, hun kunne nettopp ha funnet ut at mannen var med å rane banken i deres hjemby i fjor, hun kunne ha fått visst at mannen gikk i tanker om å skille seg og hun har hatt en vanskelig oppvekst og ikke være i stand til å takle mye motgang.

Men uansett. Hvilken rett har en person til å kjøre en familie så i senk. Psyke de så til de grader ut. Holde en enetale med psykisk terror i 4 timer.

 Jeg blir opprørt av sånn. Det berører meg enormt. Jeg kjenner at jeg blir skjelven bare av å skrive om det nå 4 år etter.

Det gjør så inderlig vondt å se at noen har det slik. Jeg håper at barna og mannen fikk mot av det jeg sa og at de ikke skammet seg enda mere.

Men hva vet jeg. Kanskje gjorde jeg det verre for de.

Read Full Post »

Å roe ned situasjonen.

Jeg leser i avisen i dag at en mor og en sønn på 12 år fikk uventede gjester midt på natten.

De knuste ruter og hogg seg gjennom hverandadøren. I 2 etg. stod en livredd mor med sin sønn gjemt i en krok i mørket.

En av innbruddstyvene var på inn i huset.

Hun ringte da 112 med mobilen sin. Der fikk hun beskjed om at de ikke hadde noen ledige tjenestemenn akkurat nå og at dette ikke var farlig!

Etter at de hadde   romstert nede høre hun at personen var på vei opp trappen. Han var få kun centimetre unna moren og sønnen, men de ble ikke oppdaget der de stod gjemt i en krok.

Tilsammen ringte hun politiet 3 ganger.

Situasjonen hadde vært lettere å forstå om det hadde vært andre i livsnød samtidig, sier hun. I tillegg savner hun tydeligere tilbakemeldinger av stasjonen. Politiet sier selv at de prøvde bare å roe ned situasjoen og hjelpe kvinnen med å holde hodet kaldt!

 

Snakk om motsatt psykologi som ikke fungerer!

Hva tenkte den stakkars kvinnen tro?

Om den i andre enden tar det med knusende ro? Alle må da skjønne at her må det handles. Ikke roes!

Kjenner at slike ting provoserer meg.

 

I en annen krise- situasjon har jeg selv opplevd å ikke bli tatt på alvor. En  i min familie ramlet om på gulvet. Han lå rett ut på stuegulvet, uten å puste.

Sykebil ble tilkalt og lege på vei.

Legen ankommer først. Situasjoen er kritisk. Mannen får hjerte og lunge redning av min mor. Vi er livredde.

Legen kommer inn utgangsdøren, jeg løper mot ham, mens min mor er igjen på stuen.

 

Hva gjør legen!

Jo, han tar av seg på bena i gangen. Tar av skoene! Hæ! Så det ikke skal bli bløte fæler? Holde på normalfolkeskikk uansett?

 Jeg er hysterisk, han setter meg «på plass» ved på vise ro.

Situasjoenen er til å kaste opp av. Frykt og sinne blander seg.

Så løp i da mann!!!!!!

Neida, han går inn..rolig!

Fyttirakkern hvor håpløst det føles.

——–

Mannen overlevde, sykebilene kom sekundet etterpå. Han ble gjenopplivet med strøm etter flere forsøk.

——————

Det siste en trenger i nødsituasjoner er folk som skal vise ro når noen er i livsfare.  Det virker bare mot sin hensikt. Har en ikke vært redd fra før, så blir en det da.

Om huset holder på å brenne ned, da handles det raskt gjør det ikke? Å roe ned de som eier huset som står ute på gaten, mens kanskje ett barn eller ett dyr er igjen inne, er jo helt malplasert. Det skjer vel heller ikke. Brannmenn kommer og gjør jobben sin i hui og hast.

Det eneste som kan roe situasjoen er rask hadling i nødstilfeller, spar psykologien til etterpå!

Read Full Post »

Hva har røykeloven gjort?

Husker vi egentlig hvordan det var før? Virkelig hvordan det var før. At det var lov å røyke alle plasser?

 Alle husker jo selfølgelig at det var lov til å røyke i fly og i togkupeèr. At det nesten ikke gikk an puste i de togkupeè var det ingen som brydde seg nevneverdig om. Litt vanskelig å gå inn med en gang, pusten satte seg litt fast i innpust, men det gikk seg til. Ett par skjelvende og trange inn og utpust til, så gikk det seg til. Alt for røyken.

 Musikk-butikkene som solgte LP-plater og kasetter hadde selfølgelig store askebeger stående foran på baren der headsettene for å høre på plata hang ned i fra taket.  Store askebeger som ble flittig brukt der vi satt og dinglet med bena på barkrakker mens vi digget eller forkastet band.

 

I banken satt damen bak skranken og røyet imellom kundene. Joda, de gjorde det. Og det verste er at det er ikke lenge siden heller. Snakker  om ca 15-20 år.

I frisørsalonger der jobbet frisørene med kundene som satt og røyket mens de ble klippet elller fikk satt inn hårfarge. Frisørene selv hadde store askebeger på bakrommet. Dette er ca 14 år siden.

Rett etterpå så ble det i noen salonger satt ned en stopper for at kunden røyka akkurat i det de ble klippet eller fikk fargen i håret innsatt, men de kunne røyke mens fargen/permanent -oljen virket.

 

Vi humpet rundt i biler med våre foreldre som røyket i fremsetet med barna i baksetet. Lange strekninger på vei til ferieplassen startet med mange magedrag av passiv røyking.

Nå virker dette helt merkelig. Var det virkelig sånn? Joda, det var det. Og vi syntes det var greit. Ihvertfalld de fleste av oss.

Jeg røket på den tiden ganske mye og var svært avhengig. Jeg syntes det å bli bedt på middag hos noen /fest/vorspiel der det ikke var lov til å røyke var triste greier. Hvorfor reise dit da liksom? Alt var jo i utganspunktet ødelagt om en ikke fikk røyke.

Jeg syntes røykeloven var tåpelig og syntes synd på de kafeene som måtte stenge av lokaler og lage egne røykerom. Dte var jo svært fordyrende og unødvendig mente jeg.

Fra 1. juni 2004 måtte serveringssteder, etc, være helt røykfrie. Loven får nå følgende formulering: «Lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet».

Nå, i 2008, er jeg ikke stolt av mine holdninger på den tiden, men det var altså så vanlig å røyke alle plasser og jeg var så avhegngig at noe annet virket meningsløst.

Nå er jeg 100% prosent røykfri. Har ikke tenkt  på røyk i 3 år. Jeg er helt ferdig men den tiden og godt er det.

Jeg var så avhengig at det å slutte å røyke turte jeg ikke engang å tenke på. Ble stresset av bare tanken. Det måtte en kraftig sykdom til for at jeg skulle klare å slutte med det.

En sykdom som gjorde meg så syk at det å røyke var umulig. Så mye måtte til.

Nå er jeg sjeleglad for at den tiden er over da røyken styrte nesten alt.

Read Full Post »

Dagens

Min bedre halvdel er på vei hjem fra Skottland og  sender melding:

-Skal jeg kjøpe med noe spesielt?

-Ja, oppvask-tabletter, doruller og håndsåpe.

——–

I det jeg sender jeg meldingen skjønner jeg at han  mest sannsynlig står i taxfree’en i Skottland og sikkert får seg en god latter over ønskene mine 🙂

Noen ganger så står ikke parfyme øverst på ønskelisten altså. 😉

Read Full Post »

Dagens te-anbefaling

Kom over denne tepakken på ICA. Jeg syntes egentlig den så billig og simpel ut, men ville gi den en sjanse.

Yellow Ceylon Tea heter den og ser slik ut:

Den viste seg å smake himmelsk! Rund og god uten stikkende og sur smak.

-Den er 100% økologsik dyrket

-98% fri for koffein

-Uten kinstig gjødning eller genmodifisering

-pakket i ublekede poser

Denne teen er Fairtrade-merket og en vil ved kjøp av dette produktet være med på å bedre arbeidsvillkårene og trygge sosiale forhold for småprodusenter og arbeidere i noen av de fattigste delene av verden.

—————

 

Har du ett produkt å anbefale for oss andre, så tagger jeg de som har 😉

Read Full Post »

10 års bryllups-dag

Jeg fikk 10 røde roser i dag og belgisk sjokolade.

 

 

Det ble feiret ute på resturant med familien. Veldig koselig å markere denne dagen. Vi håper på 10 nye år med masse glede og latter 🙂

Neste helg reiser vi på Spa 🙂

Read Full Post »

Noen mennesker imponerer meg.

Der de med stahet og målrettehet jobber for det de tror på. Selv om de snubler litt underveis fordi veien ikke er rett og glatt eller fører dem rett til må, så gir de ikke opp.

Jeg har møtt en slik dame her i bloggsfæren. Hun imponerer med sitt åpne vesen og hennes tro på å lykkes.

Hun har fulgt sin intuisjon, og ingenting annet for å kunne finne ett svært historisk funn. Hun har «visst» at det var der, uten noen håndfaste bevis.

Hun har trodd på sin magefølelse og aldri gitt opp selv etter flere års leting.

Hennes svært speiselle historie kan leses her. Og hvor jeg fant ut om dette var under dette innlegget skrevet av Grethe selv, der hun er blitt tagget av meg for skrive ned sine særegenheter.

Der fant jeg denne spesielle historien hennes 😉

 

Anbefaler å lese begge linkene 🙂

Read Full Post »

Older Posts »