Under en kjøretur på bygda ble jeg nok en gang minnet på at mange av de flotte gårdene som står rundt om i Norges land. Store flotte hus, låver og uthus. Ingenting er så vakkert som en flott velholdt gård.
Men desverre så er det mange som forfaller kraftig. Landbruksnorge er på vei ned. Bøndene er usikre på sin fremtid.
At bøndene ikke har den velstanden som de en gang hadde gjenspeiler seg i de nedslitte og låver og hus. Malingen flasser av i store skall og takene er mer salrygged enn en gammel fjording.
Mange av de er rett og slett farlige der de står og vingler.
Disse store flotte byggene som viste folk at her var det velstand står nå som stygge merker i landskapet og vitner om at landbruket har mistet noe av sin plass i samfunnet.
Disse flott gårdene som ga arbeid til mange huser nå bare gardseierene og deres barn. Og de fleste må jobbe i andre jobber ved siden av for at det skal gå rundt økonomisk.
Småbrukene legges ned og jorda leies bort. De blir tatt over av småbruksromatikere som vil tilbake til naturen og fuglekvitter, ett par høner, en geit og en hund. En drøm jeg faktisk har selv til tider.
Men til å leve av er det ikke.
Men kanskje noen kunne ha fått kjøpt dette huset før det ble så falleferdig og ble stående ensomt og forlatt. Dette er jo flotte hus som forjener bedre.
Men tilbake til låvene som står der. Jeg tenker da på de store flotte som er totalt falleferdige. Det er virkelig mange av dem der ute. Hvorfor blir de ikke bedre tatt vare på?
Når gårdseierene hr bestemt seg at dette får bare stå, de har ikke råd til å holde det ved like, er de ikke da pliktig til å fjerne det?
At de står der til fare for de som måtte forville seg i nærheten av det, det er jo en glimrende, men livsfarlig lekeplass for barn.
Jeg synes det er trist å se. Kunne ønske at jordbruket fikk leve og at det fortsatt kunne gi mange arbeidsplasser.
Legger ved ett bilde her av ei lita løe som ikke er vedlikeholdt, men heller ikke har så stor verdi at jeg synes det er trist. Her ser jeg mere sjarm 🙂
Tordenlills verden 