Det er så herlig med vår.
Det å kjenne sola steke i ansiktet, kjenne rå jord mellom hendene, kjenne lukta av den når en rensker og gjør klar grønnsakshagen. Kjenne vinden mot ansiktet som ikke føler sur og bitende, men oppfriskende.
I dag har jeg sådd litt i grønnsakshagen, sådd litt i krukkker ute og hengt opp stemor ved inngangspartiet.Vet ikke hvordan avlingen og blomsterfloraen min blir i år, alltid like spennede 🙂
Uansett så er det følelesen nå som betyr noe. Selfølgelig fint å vise til lubne og robuste selvplantede blomster og urter. Sikkert, mener jeg, hehe, har vel aldri fått til det:-) Men nå som våren er her og selv om jeg dette året egentlig skulle hoppe over å så, så er det noe inni meg som våkner til liv når jorda holder på å bli litt varm. Tror det ligger i oss jeg, at nå er det tid for å gi nytt liv.
Jeg elsker det ihvertfall. Imorgen så skal barna få så solsikker. Vi skal ha de største, nemlig! 🙂