Leste bort hos Valkyriana historien om «Padden» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. En grusom historie som får en til å tenke over mennesket ondskap. Jeg blir trist når jeg leser den.
Jeg blir trist over hva menneskene kan få seg til å gjøre. Alll den urett, mishandling og terror som foregår til enhver tid.
Det er tydelig at mennesker like å ha makt.
Det foregår mye ondt og det er mange som ser på at det skjer. Vi har alle muligheter til å hjelpe noen eller å stå frem med våre synspunkter på hva vi mener er rett og galt. Hjelpe ett medmenneske, løfte blikket vårt opp og ut. Ta stilling til urettferdighet og gi en hjelpende hånd til de som trenger det.
Jeg har opp til flere ganger opplevd slosskamper på utesteder. Der har jeg sett at uskyldige har blitt slått til blods og sparket mens de ligger nede. Ingen reagerer. Folk flokker seg til rundt for å se, men det eneste som kommer ut av munnen deres om de sier noe er tilrop om mere.
Fatter det ikke. Jeg klarer ikke la være å blande meg inn. Selv om jeg er jente og fort blir kastet til side, så prøver jeg ihvertfall. Blir noen sparket i hodet mens de ligge rnede så jobber kroppen min av seg selv på instinkt. Noe sånt klarer jeg ikke å snu ryggen til. JEg har faktisk med hell antageligvis klart å stoppe en slik slosskamp. Jeg hang på ryggen til den som slo og sparket, som en igle som nektet å slippe taket.
Vet faktisk ikke om jeg hadde turt det nå med små barn hjemme. Tror nok jeg har blitt adskillig mere forsiktig med årene. Men jeg hadde nok på sterkeste oppfordret de som så på til å gripe inn. Hadde nok valgt meg ut en gutt som så litt sterk ut;-)
Tordenlills verden 