Jeg er frustrert over mine bilder som ligger lagret på min hard-disk.
Jeg vil så gjerne ha dem ut og ta på dem, bla i dem.
Men jeg når dem ikke. De er for langt unna der de ligger. Veien dit er så lang og kronglete og ofte svært dyr.
De er så mange. Så utrolig mange flotte motiver av barn, dyr, venner, familie og natur.
Bare på ett juleselskap knipses det utrolig maneg flotte bilder.
De er så mange og så flotte at de drukner i sin egen vellykkethet.
De ligger der bak skjermen jeg skriver på nå. De vil bli sett. De vil bli tatt på. De vil bli vist frem.
Og de ønsker seg sin egen hedersplass i en bok.
Før var alt så meget enklere. Man tok 24 bilder. Det ble ikke knipset i vilden sky. Man hadde bare en sjangse. En hadde kanskje både jul og 17.mai på samme film. Eller om man var på en fin ferie tok man seg kanskje råd til å fyre av hele 48 bilder eller flere, og man lagde kanskje ett eget album av bare den reisen.
Nå fyres det lett av 48 bilder på en kveld. De kan rangeres fra blinkskudd og ned til søppelbilder.
Søppelbildene kastes lett. De er så stygge og så utydelige at det en nesten ikke kan se hva det er.
Så har du de som er dårlige. Men klarer jeg å slette det? Neida, ikke om det ikke finnes ett bedre av samme motiv.
Så har du de som er bra, men har en tvilling som er enda bedre, med bare litt forskjell. Jeg beholder begge. Klare ikke å kaste.
Så har du alle de perfekte. Det kan bli fryktelig mange perfekte bilder som en ikke kan gi fra seg.
Så her sitter jeg med fantastisk mange bilder som ikke kommer i fotoalbum av den enkle årsak at de er for mange.
Det er ett hav av bilder som hyler om plass. Jeg klarer ikke å bestemme meg, for hvordan avvise ett søtt barenbilde til fordel for ett annet søtt?
Det digitala kameraet har gjort at mine bilder støver ned i en pc.
Noen bilder har jeg fremkalt via nettet og laget bok av. Bilder som er ferdig satt inn. Det ble mange bilder som havnet inn i de to bøkene og det ble svindyrt, siden jeg ikke klarer å begrense meg.
Jeg husker spenningen da jeg leverte min 24 bilders film etter å ha ventet i 3 dager eller 1 time om jeg syntes det hastet.
De ble sett på en etter en på butikken og de som ikke var noe å ha ble levert der og da. Det var bilder der kameraet hadde gått av av seg selv eller det hadde kommet inn lys i filmen.
Så var det ut i bilen og se på de en gang til i ro og mak. Smile over minner og rare ansiktsutrykk.
Så hjem og vise frem. Folk som kom på besøk fikk sett våre siste bilder og de ble til slutt satt inn i ett album.
Mine barn blar i albumene fra de var nyfødte og frem til året. Så slutter det. Det digitalet hadde kommet for å bli og mine fotobøker ble omgjort til bilder på en harddisk.
Joda, jeg kjører slideshow på de innimellom…men….det er ikke det samme.
Jeg vil egentlig ha de i bokhylla mi sammen med de andre.
Ikke si at dere får det til? Lager dere flotte album med akkurat de rette bildene plukket og og der er alle samlet i flott album som slekt og venner kan bla i?
Bilder i fra ferier,bursdager, julekveld,17. mai osv?
Nå tenker jeg ikke på dere som har scrapbooking som hobby, men mer dere som er en vanlig «mann» i gata. Ikke for at jeg har noe i mot scrapbooking, men jeg trenger ikke masse blomster og pynt, men vil gjerne lime de inn og sette litt skrift under, der info om bildene kommer frem.
Skjønner hva du mener. Har tonnevs selv. Så jeg begynte å lage album på nett. Lager feriealbum, og årsalbum. Blir endel bøker og temmelig dyrt etterhvert men får jo en nydelig hardback bok å bla i. Anbefaler japanfoto der 😉
Hehe, et ikke helt ukjent problem du tar opp her du, et problem som hver enkelt må finne en løsning til. Personlig har jeg forlengst funnet løsningen som passer for meg, jeg skriver ut de bildene jeg liker best og limer inn i album, resten lar jeg ligge. Jeg går også igjennom de elektroniske bildene etter en stund, for å se om flere fortjener en plass i et album.
Ikke vanskelig å skjønne hva du mener. Siste tiden har jeg bladd litt i et gammelt album med bilder av meg selv, det er jo så koselig å holde albumet i hånden som en bok.
Med digitalkamera tar vi jo masse bilder, de ligger der, i sin mapper, gjerne etter dato og årstall. Men når og hvem får se dem?
Kanskje fotobøker er tingen for oss som ikke har lyst, tid eller sansen for å klippe og lime selv? Se http://www.akam.no/artikler/vi_tester_fotoboker/66019
Jeg kjenner på det samme, det er noe trist med alle disse bildene som bare ligger der.
Men det siste året har jeg begynt å lage fotobøker, både fra fortid og nåtid. Noen beholder jeg selv og noen gir jeg bort. Slik blir nå minnene bevart i papirform også, selv om det er svindyrt ja. (Og egentlig ikke like personlig som et album, men så langt kan jeg ikke strekke ambisjonsnivået…)
Ellers har jeg laget CD/DVD til folk med bilder, det har også blitt satt pris på.
Min aller første fotobok er i bestilling, spent… rapport kommer når den er ferdig og levert.
Godt det ikke er bare meg som sliter, hehe.
Joakim: Er det billigere å skrive de ut selv og er det like god kvalitet?
Graylady:
Så bra at du ble inspirert til å lage en fotobok!
Håper du blir fornøyd 🙂
Har samme problemet, de blir liggende på pcen. Men har planer om å printe ut så fort jeg vet hvilket land jeg ender opp i (så kjedelig å måtte legge igjen fotoalbum i flytteprosessen).
Pleide å bestille bilder gjennom det som het minebilder.no da, de hadde veldig god kvalitet og lave priser.
Nå heter de eurofoto, og prisene har gått litt opp ser det ut til. Men fortsatt ikke for ille, under en krone per bilde.
http://minebilder.no/
Fint å samle bildene i pc’en når en muligens skal flytte. Der tar de jo liten plass.
Takk for tips 🙂
Åja, kjenner veldig til det. Det vokser meg over hodet, jeg aner ikke hvor mange bilder jeg har liggende på harddisken nå, men det må da være 20.000 eller noe. Eller mer? Har detti helt av og har kun laget fotobøker av noen ferieturer – ellers intet. Men det vil jeg gjerne gjøre noe med. Planen får bli å begynne å sortere gjennom bildene og slette unødvendige. De er det mange av. Og så kanskje legge bilder jeg vil ha i album over i egen mappe?
Det koster ja, men det finnes steder som ikke tar seg like godt betalt som andre.
Synd med bilder som ikke blir brukt, jeg er helt enig med deg!
God idè å lage ett eget album over i en egen mappe.
Jeg får også prøve å slett enoen å rydde litt opp.
Jeg er svært lat når det kommer til dette, så jeg vil nok trekke det ut kjenner jeg meg selv rett. 😉
Savner de gamle albumene. Ikke noe flink å lage scrapbook..eller få det i papirbilder og i vanlig album, så her også ligger det på pc-en dessverre. Så ei som nevnte japanfoto, de bruker jeg også til å lage fotobok, men ble ikke ferdig før jul.. Men ei eller fler slik vil jeg ha, og så skal jeg vel få ordna med det som er verdt å ta vare på sånn etter hvert også.. tror jeg.. hmm.. Passer på å sikre at de ikke blir borte da..:)
Ja, å ta backup er jeg lite flink til. Det blir ett jafs en gang i blandt.
Japan -foto har jeg også brukt når jeg har laget foto-bok.
Har det likedan.
Her er jeg tre år på etterskudd med å fremkalle og lime inn bilder i album *sukk*
De to eldste har albumer som går over flere år, mens minstemann kun har de første månedene av sitt liv å bla i…
Hei Hege!
Slik er det da også her. Det er sy synd, for hva er vel koseligere en å site å bla i gamle fotoalbum?
Nei, det trengs nok en skjerpings til. 😉
[…] i dag leste jeg Tordenlills innlegg om våre kjære, vakre bilder som ligger og hoper seg opp på harddisken nå som alt er blitt […]